Nedergården i Nord-Jylland er kåret til et av de flotteste funnene i Danmark i fjor. Boplassen tilhørte en mektig slekt. Se bildene.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nedergården i Himmerland i Danmark var antagelig hjemstedet til en svært mektig mann. Kanskje var han en slags fyrste eller høvding, forteller Bjarne Henning Nielsen fra Vesthimmerlands Museum.
Nedergården er kåret til en av de viktigste arkeologiske funnene i Danmark i 2013. Du kan se boplassen i galleriet under.
[gallery:1]
Beboerne gjorde viktige ofringer
Flere ting på boplassen får Nielsen til å tro at beboerne hadde høy status i samfunnet. Det er blant annet funnet rester etter en praktvogn.
En annen faktor er at boplassen kan kobles sammen med to andre store funn i området, nemlig Gundestrupkjelen og Mosbækkaret, som har blitt ofret i myrer i nærheten.
Gundestrupkjelen ble funnet i en torvmyr i 1891 ved Gundestrup i Nord-Jylland. Kjelen er laget av sølv, veier 9 kg og er 1 meter i diameter. Kjelen er minst 2100 år gammelt og er et av de flotteste funnene fra europeisk jernalder. Den ble ofret i en myr ikke langt fra Nedergården. (Foto: Knud Winckelmann/Nationalmuseet- wikimedia.org - CC-BY-SA-3)
Nielsen forteller at beboerne på Nedergårdens trolig har stått for ofringen av karet og kjelen og kanskje andre lignende ofringer i nærheten.
– Og da er man ikke hvem som helst, fastslår han.
En tredje indikasjon er det svært velutviklede jernarbeidet fra Nedergårdens egen smie.
Graver fra bronsealderen
Nedergården strekker seg over 5 mål. Og gården ligger like utenfor andre landsbyer, som er store og ligger svært tett – og dette er et bomønster som overrasker arkeologene.
– Dette er en voldsom landsbydannelse fra cirka år 50 f.Kr. til omkring 200 e.Kr. Jeg har ikke sett noe slik bebyggelsesmønster før, sier Nielsen.
Hver av landsbyene har sitt eget begravelsessystem. På Nedergården er gravene satt inn i eksisterende gravhauger fra bronsealderen. Det er litt av et vågestykke beboerne har begitt seg ut på, forteller Nielsen:
– Normalt holdt man seg langt unna, for det var ikke godt å vite hva slags sinne man kunne påkalle med slike gjerninger. Så dette er ikke hvem som helst. De har følt at de hadde rett til dette, avslutter han.
