Dette er Border Cave i Sør-Afrika. Hulen har vært bebodd av mennesker i flere hundre tusen år.

Her tror forskere de har funnet en 200 000 år gammel seng

Noen la seg til å sove i nærheten av et bål på denne sengen i en hule i Sør-Afrika. En av sengene kan til og med ha vært parfymert.

Vår art, Homo sapiens, er sannsynligvis over 300 000 år gammel, ifølge en Science-studie fra 2017.

Og selv om det er svært lenge siden de tidlige, moderne menneskene levde, er det grunn til å tro at de var ganske like oss. Derfor er det kanskje ikke overraskende at de også kanskje hadde senger å ligge i for 200 000 år siden, i hvert fall hvis vi skal tro en ny studie i tidsskriftet Science.

En afrikansk-ledet forskergruppe beskriver det som kan være restene av flere senger i hulen som kalles Border Cave, rett ved grensen mellom Sør-Afrika og Eswatini, landet som var kjent som Swasiland fram til 2018.

Det er ikke klart hvem som brukte disse sengene, men forskerne mener funnene i hulen tyder på kompleks sosial samhandling og kognitiv utvikling som kjennetegner våre forfedre.

Men hvordan så en seng ut for 200 000 år siden?

Gress-fragmentene som forskerne mener ble brukt som sengematter inne i hulen.

Gress og strå

Border Cave har vært gravd ut i flere omganger, og hulen har vært brukt av mennesker i flere hundre tusen år.

Det er funnet knokkelrester av tidlige mennesker, som kan dateres til mellom 70 000 og 171 000 år siden, ifølge denne studien i tidsskriftet Quaternary Geochronology.

Men da hadde hulene allerede vært i bruk i lang tid. I et arkeologisk lag som er rundt 200 000 år gammelt, fant denne forskergruppen flere spor etter det som kan ha vært senger.

Sengene var plassert lengst bak i hulen, og består stort sett av gress.

Plantematerialer blir sjeldent bevart over så lang tid, men i disse lagene har flere fragmenter av gressmatter holdt seg.

Disse funnene minner om lignende, men langt nyere funn, av senger fra andre steder i Afrika, og i de samme lagene har det vært utstrakt bruk av ild.

Det betyr at de som bodde i hulene kunne kontrollere ild, og sengemattene lå oppå lag med aske. Asken viste at dette sannsynligvis var restene av andre, sannsynligvis utslitte og brente matter.

Men asken under mattene hadde sannsynligvis en egen funksjon, og lå der mens disse sengene ble brukt.

Slik ligger hulen i landskapet, sett med en drone.

Insekter og parfyme

Aske ble brukt som sengeunderlag av flere grunner, spekulerer forskerne. Det kan ha fungert som en form for rengjøring, men også som beskyttelse mot irriterende insekter.

Finkornet aske har blitt brukt som beskyttelse mot insekter i flere urfolkssamfunn, mener forskerne. Asken gjør det vanskelig for små insekter å puste, og den suger til seg fuktighet fra plageåndene.

Forskerne fant også noe som kanskje var et annet forsøk på å holde insektene unna. Det er snakk om forkullede rester av Tarchonanthus trilobus, som er variant av kamfer-busk.

Bladene fra denne planten har en kraftig lukt, og kan brukes til å holde insekter unna. Forskerne skriver at disse bladene fortsatt brukes til nettopp det formålet av urfolksgrupper i Afrika.

Utgravningen viste at det ble tent bål inne i hulen. Forskerne ser for seg at denne hulen ble brukt til et vanlig hverdagsliv, hvor folk sosialiserte og lagde mat.

De mener også at disse funnene tyder på kompleks, sosial atferd som først og fremst sees i funnsteder som er fra rundt 100 000 år gamle, noe som betyr at mer moderne atferdsmønstre var på plass tidligere enn antatt.

Referanse:

Wadley mfl: Fire and grass-bedding construction 200 thousand years ago at Border Cave, South Africa. Science, 2020. DOI: 10.1126/science.abc7239. Sammendrag

Powered by Labrador CMS