Dette er et Lidar-bilde som viser høydemålinger i landskapet. Her ser du massevis av firkantede plattformer, byggverk og lange rette veier som har blitt avdekket inne i Amazonas i Ecuador.Antoine Dorison, Stéphen Rostain
Her i Amazonas-jungelen kan det ha bodd mange tusen mennesker for mer enn 2.000 år siden
Veier, plattformer og bosetninger har vært glemt og gjemt i århundrer.
Det er snakk om mer enn 6.000 plattformer, fordelt utover landskapet. Det er ikke funnet noe så omfattende fra denne tidsperioden i Amazonas før, ifølge Sacha Vigneri, en av redaktørene i tidsskriftet Science.
Forskerne antar at det kan ha bodd mange tusen mennesker her for rundt 2.000 år siden, i en til nå nesten ukjent bebyggelse i dagens Ecuador. De anslår at bygningene og veiene var i bruk mellom 500 f.Kr. til mellom 300 og 600 e.Kr.
Forskerne vet lite om de som bodde her. De kalles Kilamope og Upano-kulturen, etter det området rundt. På ett eller annet tidspunkt forsvant de som bodde her. Det kan ha vært på grunn av et kraftig vulkanutbrudd fra den digre Sangay-vulkanen som ligger i nærheten.
Men det er mye usikkerhet knyttet til dette, ifølge forskningsartikkelen om det nye funnet, publisert i tidsskriftet Science.
Her ser du også LIDAR-bilder av mange plattformer og veier, fra en annen vinkel.Antoine Dorison, Stéphen Rostain
Lidar
Amazonas og andre jungler har åpnet seg opp på en helt nye måter i løpet av det siste tiåret. Ny teknologi, hovedsakelig Lidar, har gitt arkeologene et verktøy som kan kikke gjennom kratt, skog og annen vegetasjon.
Det består av en laser som skanner bakken fra et fly eller en drone. Denne laseren brukes til å måle landskapet under med høy presisjon.
Dermed kan forskerne blant annet se små høydeforskjeller i landskapet under den gjengrodde jungelen.
I en nylig publisert studie anslår forskere at det finnes tusenvis av uoppdagede boplasser i Amazonas og at Lidar har avdekket mange allerede. Dette kan du lese mer om på forskning.no.
Det har blitt brukt mange andre steder i Amerika for å se gjennom skogsdekket.
Den nesten 5300 meter høye Sangay-vulkanen.(Bilde: Albert Backer/CC BY 2.5)
Men de nye resultatene er fra Ecuador i Sør-Amerika, langt unna ruinene i Mexico.
Annonse
Her har forskerne brukt lang tid på å kartlegge et område i Andesfjellene ned mot Amazonas som kalles Upano-dalen.
Digre veier og plattformer
I dette landskapet har det bodd folk i flere tusen år. Forskerne understreker at jorden er ekstremt fruktbar her og kan gi tre avlinger i året.
Folkene som bodde her lagde altså et stort, sammenhengende veinett som knøt sammen steder hvor folk bodde. Noen steder har sentrale plattformer, og det er bygget hauger og plattformer som kan ha vært laget seremonier.
Men noen av veiene er digre. De kan ha vært så brede som ti meter og strukket seg to mil gjennom landskapet i rette linjer.
Disse veien er gravd ut av landskapet, og det virker som om målet har vært å gjøre de store veiene så rette som mulig uansett hva slags terreng de gikk gjennom.
Det er ikke så mye forskerne vet om folkene som levde her. De må ha vært et relativt komplekst samfunn, siden de bygde store byggverk og veinett.
Dette viser også at deler av Amazonas har vært dyrket mark tidligere, og at folk har påvirket landskapet her i lang tid.
