Under utgravningen i Etiopia av det som viste seg å være en by fra det Aksumittiske riket.
Under utgravningen i Etiopia av det som viste seg å være en by fra det Aksumittiske riket.

Forskere har gravd frem en by fra et av Afrikas mektigste oldtids-riker

Det aksumittiske riket dominerte deler av Afrika for mer enn 1500 år siden, men det er fortsatt mye mystikk rundt imperiet.

Publisert

Helt nord i dagens Etiopia står det fremdeles flere obelisker, høye søyleformede skulpturer av stein - noen mer enn 20 meter høye.

De står som minnesmerker etter kongene og viktige folk som regjerte over Det aksumittiske riket, et av de minst studerte oldtidsrikene. Riket strakk seg over et digert område i Øst-Afrika og inn på Den arabiske halvøy da det var på sitt største.

Hovedsetet i riket, som var på høyden fra rundt år 100 e.Kr til 600 e.Kr, var i byen Aksum, hvor steinobeliskene fortsatt står i dag.

Obeliskene slik de så ut i 1805, sett av den britiske egyptologen Henry Salt. Da sto bare en av obeliskene igjen, resten hadde falt ned. Den samme står fortsatt i dag.
Obeliskene slik de så ut i 1805, sett av den britiske egyptologen Henry Salt. Da sto bare en av obeliskene igjen, resten hadde falt ned. Den samme står fortsatt i dag.

Men det har blitt gjort få utgravninger av andre steder i området rundt Aksum, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.

Flere tidligere undersøkelser konkluderte med at det var langt mellom bostedene og knutepunktene fra Aksum-tiden i dette området av dagens Etiopia.

Nye undersøkelser har avdekket over 80 mulige funnsteder, og ett av disse har blitt utgravd av en stor gruppe arkeologer fra blant annet Etiopia, USA, Tyskland og Canada.

Stedet kalles Beta Samati, og ble funnet blant annet ved hjelp av tips fra lokalbefolkningen, som visste om et ruin-sted i nærheten.

Det viste seg at arkeologene hadde kommet over et viktig sted i Aksum-riket.

Steinobeliskene ved Aksum i dag. En av de største obeliskene ble plyndret av Italia på 1930-tallet og sto mange år i Roma. Den ble returnert og satt opp igjen i 2008
Steinobeliskene ved Aksum i dag. En av de største obeliskene ble plyndret av Italia på 1930-tallet og sto mange år i Roma. Den ble returnert og satt opp igjen i 2008

Tidlig kristendom

Beta Samati er forlatt i dag, men det bodde folk her i lang, lang tid, ifølge de arkeologiske utgravningene.

Forskerne har funnet potteskår, spor etter matlaging og andre dagligdagse gjenstander som har blitt datert til å spres utover en tusen år lang periode, fra omtrent 700 f.Kr til 650 e.Kr.

De har funnet spor og vegger etter flere bygninger, men også en såkalt basilika - en spesiell type bygning med søyler og et stort, sentralt rom. Ordet brukes gjerne om store kirker.

Ifølge arkeologene kan stilen på denne basilikaen passe med den tidlige kristne perioden i Aksum-riket.

Aksum var svært tidlig ute med å konvertere til kristendom. Kongedømmet regnes som verdens andre kristne stat, etter Armenia. Mye av verdens eldste kirkekunst finnes i dagens Etiopia. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken fra NTNU.

Kongen Ezana har fått æren for å ha innført kristendom i riket, han regjerte mellom rundt 320 e. Kr til 360 e.Kr, ifølge Wikipedia. Romerriket innførte kristendom i løpet av første halvdel av 300-tallet e.Kr.

Og arkeologene fant også flere gjenstander i denne basilikaen som tyder på at den kristne troen ble praktisert her.

I tillegg fant de flere ting som antyder at Beta Samati var et knutepunkt for internasjonal handel, og at mye trafikk gikk gjennom der.

Kors og ring med oksehode

En av de mest oppsiktsvekkende gjenstandene er et lite steinsmykke med et kors og en inskripsjon på Geez, et gammelt etiopisk språk som fortsatt brukes i religiøs sammenheng i den etiopisk-ortodokse kirke, ifølge Store Norske Leksikon.

Et smykke som bærer preg av å ha en svært tidlig tilknytning til kristendommen.
Et smykke som bærer preg av å ha en svært tidlig tilknytning til kristendommen.

Inskripsjonen kan tydes som «ærverdige kors», ifølge arkeologene, selv om dette er usikkert.

Det ble avdekket flere krukker fra Øst-Middelhavet, som var typiske for oppbevaring av vin. Dette er en klar indikasjon på at byen lå på en handelsrute.

En ring med et relieff av et oksehode - datert til Aksum-rikets siste periode - ble også funnet under gulvet inne i bygningen. Den kan være inspirert av romersk tradisjon, men arkeologene mener flere undersøkelser må til for å finne ut mer om denne ringen.

Ringen med oksehodet. Den er laget av kobber med gullfolie, med en karneol-stein i midten.
Ringen med oksehodet. Den er laget av kobber med gullfolie, med en karneol-stein i midten.

Ellers fant de rituelle gjenstander, som røkelsesbrennere, og små figurerer som framstiller dyr.

I det hele tatt mener forskerne det sannsynligvis er langt mer å finne i området, og at funn her kan belyse temaer som overgangen til Kristendom og utviklingen av et avansert styresett gjennom Det aksumittiske riket.

Referanse:

Harrower mfl: Beta Samati: discovery and excavation of an Aksumite town. Antiquity/2019. DOI: https://doi.org/10.15184/aqy.2019.84 . Sammendrag