Utgravinger fra oldtidsbyen Motya de siste årene gjorde at dette bassenget måtte tolkes på nytt.(Bilde: Sapienza University of Rome Expedition to Motya; Lorenzo Nigro, Antiquity, 2022)
Forskere har funnet ut at dette er et 2.500 år gammelt hellig basseng
Dammen var ikke en båthavn, men en del av et stort religiøst kompleks.
Den lille runde øya San Pantaleo ligger rett utenfor vestkysten av Sicilia.
Øya er bare 850 meter lang og 750 meter bred. Likevel grunnla fønikerne byen Motya på øya. Det var en viktig handelsby noen hundre år f.Kr.
De siste to tiårene er det gjort nye utgravinger sør i oldtidsbyen. Her er det et stort basseng som tidligere er tolket som en kunstig havn.
De nye utgravingene har imidlertid vist at dammen var en del av en større religiøs plass. Dammen ble muligens også brukt til å studere stjernehimmelen.
Sjøfarere
Fønikia var et løst sammensatt rike av bysamfunn og kolonier. Fønikerne var dyktige sjøfarere og handelsfolk med hovedsete i Libanon. De grunnla flere byer langs kysten av Middelhavet.
De hadde sin storhetstid fra 1100 f.Kr. til 200 år f.Kr og var kjent for å produsere purpur-fargestoff fra purpursneglen.
Fønikerne kom til den lille øya utenfor Sicilia 800 år f.Kr. Innen hundre år var øya forvandlet til en viktig havneby.
Bysamfunnet kom snart i konflikt med Kartago, en oldtidsby i dagens Tunisia som også var grunnlagt av fønikere.
Motya ble ødelagt av krig på midten av 500-tallet f.Kr, men ble raskt bygget opp igjen. I forbindelse med gjenoppbyggingen ble bassenget sør på øya laget.
Undersøkt tidlig på 1900-tallet
Den steinsatte dammen måler 52 ganger 37 meter. Hva ble den brukt til?
Dammen ble først utforsket tidlig på 1900-tallet. Den ble da antatt å ha fungert som en kunstig båthavn med forbindelse til havet.
Et lignende basseng var nemlig funnet i Kartago. Der var det en militær havn kalt en kothon.
Italienske Lorenzo Nigro kommer nå med en ny tolkning av dammen på Motya. Det er basert på nyere utgravinger gjort mellom år 2002 og 2020. Nigro er arkeolog ved Sapienza University of Rome.
Tempel for Baal
Det viste seg at det ikke var typiske havnebygninger i området rundt dammen.
Et tempel tilegnet guddommen Baal ble gravd frem mellom 2002 og 2010. Baal var en av de viktigste gudene i det gamle Midtøsten, ifølge Store norske leksikon.
Annonse
Oppdagelsen var ikke forventet, og det ble gjort nye undersøkelser av bassenget og området rundt mellom 2010 og 2021, ifølge en pressemelding om studien.
– Dette avslørte at bassenget ikke kunne ha vært brukt som en havn, for det var ikke forbundet med havet. Isteden ble det forsynt av naturlige vannkilder, sier Nigro i pressemeldingen.
Arkeologene måtte kontinuerlig pumpe vann ut av dammen for å gjøre undersøkelsene, forteller Nigro til Gizmodo.
De nye utgravingene avdekket i tillegg en mur som hadde vært inntil 1,5 meter bred og tre meter høy. Muren omringet Baal-tempelet og bassenget.
To andre templer ble også funnet innenfor muren: Et tempel dedikert til Astarte, en viktig gudinne for fønikerne, og en bygning forskerne tror var en helligdom som hadde å gjøre med vann.
Religiøs plass
I midten av bassenget så det ut til å ha vært en pidestall. Funnet passer med at det har stått en statue der og en steinblokk med en fot er funnet i bassenget. Restene av en statue av Baal er tidligere funnet i nærheten.
En kopi av statuen er nå reist i midten av bassenget.
Templene og andre arkeologiske funn, som steinblokker og ofringer innenfor den runde muren, tyder på at bassenget var en del av en hellig plass.
Plassen er blant de største slike religiøse steder som er funnet i middelhavsområdet fra oldtiden.
– I et århundre ble det antatt at Motyas «kothon» var en havn, men nye utgravninger har drastisk endret tolkningen: Det var et hellig basseng i sentrum av et stort religiøst område, sier Nigro.
Kobling til astronomi?
Annonse
Det kan også være at bassenget ble brukt til å følge med på stjernene.
Stjerner var viktig for fønikerne, som var sjøfarere, de ble brukt i navigasjon. Stjerner og stjernebilder ble sett på som guder og hellige forfedre, ifølge forskningsartikkelen.
Den reflekterende vannoverflaten kan brukes til astronomi ved å markere stjernens posisjon med staver, skriver forskerne.
Andre hint om at stjernehimmelen var viktig, var at tempelet til Baal var vinklet mot der hvor stjernebildet Orion stiger opp ved vintersolverv. Stjernebildet ble knyttet til Baal av fønikerne, ifølge forskningsartikkelen.
Tempelet til Astarte var vendt mot der Venus stiger opp om sommeren. Det var også andre funn innenfor muren som så ut til å være plassert i forbindelse med stjernehimmelen.
– Dette peker mot at eldgamle sivilisasjoner hadde dyp kunnskap om himmelen, sier Nigro.