Det lille tøystykket av ull dukket opp under en arkeologisk utgravning av et metallarbeid-område i Timna-dalen i dagens Israel.

Både denne ulldotten og noen få andre tøystykker hadde holdt på en dyp og klar lilla-farge, selv om funnene har blitt datert til å være over 3000 år gamle.

Bevaringsforholdene på stedet har vært så gode at man fortsatt kan skimte den svært myteomspunnede purpurfargen.

Det er en farge som er tett knyttet til kongelige og samfunnets øverste lag i landene rundt Middelhavet for flere tusen år siden. Fargen nevnes mange ganger i bibelen, og tøy med purpurfarge skal ha vært en av de mest kostbare handelsvarene i Romerriket.

Yppersteprestene i tempelet i Jerusalem skal også ha brukt klær farget med purpur.

De israelske forskerne bak det nye funnet mener å kunne slå fast at denne ulla ble farget med ekte purpur, fordi de har identifisert kjemiske stoffer som knyttes direkte til noen få sneglearter i Middelhavet.

En av grunnene til at purpur var så ettertraktet, var nemlig at det bare kunne utvinnes fra disse snegleartene. Og det trengtes veldig mange snegler.

I flere tusen år

Purpur dukker opp i mange historiske kilder som noe samfunnselitene brukte. Det var kjent i gamle Egypt, og forskerne viser til arkeologiske funn som tyder på at den minoiske kulturen på Kreta var de første, kjente produsentene av purpur - for rundt 4000 år siden. Det har blitt funnet hauger med tomme skjell fra disse purpur-sneglene.

Fønikerne produserte også purpur rundt tusen år senere, og forskerne mener dette stoffet sannsynligvis ble laget av dem.

Dette var et folk som levde langs kysten i dagens Nord-Afrika, og drev handel over hele Middelhavet.

Prosessen med å lage purpur er komplisert og involverer mange steg, og ingen vet akkurat hvordan folk gjorde det den gangen, siden beskrivelsene som har overlevd ikke er veldig detaljerte, ifølge forskerne.

Men det er sikkert at det krevde veldig mange snegler, og at tre forskjellige sneglearter ble brukt. Fargestoffet finnes i en liten kjertel i sneglen, og moderne undersøkelser viser at en kjertel inneholder under ett gram med råstoff.

Fargestoffet måtte også være ganske ferskt da selve fargingen skulle skje, så produksjonen og fangsten måtte ligge i nærheten av hverandre. Stoffet måtte også ligge i flere kjemiske løsninger for å få det endelige resultatet, og det kunne verken være utsatt for for mye luft eller lys underveis.

De purpurfargede tøystykkene som nå er funnet forteller en historie om området.

Velstående folk

Det må ha vært samfunnseliter ved dette stedet på denne tiden, og det må ha vært etablerte handelsruter. Timna-dalen ligger ikke ved Middelhavet, men ved Rødehavet.

Forskerne hevder at snegleartene som trengs, i Murex-familien, ikke finnes i Rødehavet, så det fargede stoffet ble sannsynligvis fraktet dit.

Området som arkeologene gravde i var en plass for kobber-metallarbeid og smelteverk, og sannsynligvis var det svært velstående folk som levde her. Basert på tidslinjen, mener forskerne at stedet var under Edom, et kongerike som lå i dagens Jordan og Israel. Kongedømmet er også nevnt i den hebraiske bibelen.

Tøy overlever vanligvis ikke så lenge, siden organisk materiale ikke bevares spesielt godt. Men denne ullen lå svært godt beskyttet i kobber-området, og hadde fortsatt en tydelig purpur-farge.

Fargestoffet hadde også rykte for å ikke falme. Dette eksempelet har holdt i over 3000 år.

Referanse:

Sukenik mfl: Early evidence of royal purple dyed textile from Timna Valley (Israel). PLOS One, 2021. DOI: 10.1371/journal.pone.0245897. Sammendrag

Folk har jaktet på skilpadder i Middelhavet i mange tusen år

Jakten er kanskje over, men skilpaddene er fortsatt under press.