Moderne framstilling av Hannibals ferd over alpene. Hannibal var Kartagos mest kjente general. (Bilde: Heinrich Leutermann)
Moderne framstilling av Hannibals ferd over alpene. Hannibal var Kartagos mest kjente general. (Bilde: Heinrich Leutermann)

Hvordan klarte Kartago å reise seg etter å ha blitt knust av selveste Romerriket?

Krigene mellom Kartago og Roma er blant de mest kjente fra Antikken. Men Kartago klarte å karre seg tilbake, selv etter store tap mot romerne. Hvordan greide de det?

Publisert

De tre puniske krigene er blant de mest kjente krigene i verdenshistorien. Krigene ble utkjempet mellom Kartago og Roma, som begge var mektige parter rundt Middelhavet på denne tiden. Perioden vi snakker om er mellom 264 f.Kr. og 146 f.Kr.

Roma sto til slutt som den endelige seierherren, og disse krigene la fundamentet for at Romerriket ble til. Den andre puniske krigen er den mest kjente, hvor den kartagiske generalen Hannibal invaderte romernes territorier i Italia - ved å snike seg inn i landet over Alpene.

Men det gikk ikke bra for Kartago, som lå rett ved dagens Tunis i Tunisia. Begge de to partene mistet mye ressurser og folk i løpet av krigene, men Kartago endte flere ganger opp med å måtte betale store erstatningssummer til Roma ifølge historiske kilder, og de mistet viktige kolonier i blant annet dagens Spania til romerne.

Selv om de mistet ressurser og rikdom, klarte de fortsatt å mobilisere både militæret og betale store penger flere ganger. Dette betyr at de hadde ressurser i kjerneområdet sitt i Nord-Afrika, mener en forskergruppe i en ny artikkel i tidsskriftet PNAS.

Dette var sannsynligvis sølvgruver lengre inn i landet, og forskerne har prøvd å lete etter spor etter gruvedriften.

Og de mener å ha funnet klare tegn på at kartagenerne drev med sølvgruvedrift, og at aktiviteten passer med de historiske beskrivelsene av krigene.

Bly fra gruvedrift

Forskerne har undersøkt kjerneprøver av bunnen utenfor elvemunningen til elva Medjerda, som renner fra Algerie, gjennom Tunisia og ut i Middelhavet.

Ideen er at det ble utvunnet sølv i områder langs Medjerda-elven. Sølv ble ofte funnet i malm som også inneholdt mye bly, som måtte behandles for å få ut sølvet.

Denne prossessen fører til mer bly i naturen, og en spesiell bly-signatur i når mye sølv blir tatt ut.

Lagene i de forskjellige kjerneprøvene er daterte, og forskerne mener å finne klare spor etter det som kan være gruvedrift. De forskjellige historiske tidsperiodene vises også i bly-prøvene, hvis vi skal tro forskerne.

Blant annet mener forskerne å kunne se hvordan blysignaturen blir sterkere da den første punerkrigen startet. Dette handler sannsynligvis om behov for penger til å ruste opp i løpet av denne perioden, mener forskerne.

Denne trenden bare fortsetter gjennom de to første krigene og i perioden mellom andre og tredje punerkrig, da Karthago var i svært presset situasjon.

Den tredje punerkrigen endte med at byen Kartago ble ødelagt av romerne, som tok over hele territoriet deres. Aktiviteten fortsetter etter at romerne har tatt over, men dabber av i år 95 f.Kr, for så å fortsette og falle helt til middelalderen.

Forskerne mener dermed å se tydelige spor etter gruvedrift i Kartagos innland, noe som kan være en av årsakene til at de klarte å ruste opp, på tross av å ha mistet verdifulle ressurser andre steder rundt Middelhavet.

Utgravde ruiner av Kartago i Tunisia i dag. (Bilde: Calips/CC BY 2.5)
Utgravde ruiner av Kartago i Tunisia i dag. (Bilde: Calips/CC BY 2.5)

Kloakk

Rundt år 90 f.Kr. begynner en av Romas verste og mest turbulente perioder. Det er i denne perioden riket endres til å bli et keiserrike, og Roma går gjennom flere voldsomme borgerkriger i løpet av de neste tiårene.

Sporene etter denne turbulente perioden har en annen forskergruppe faktisk også sett i blyprøver fra elvemunninger i Italia, men blyet kom fra en helt annen kilde.

Kloakkrørene i Roma var laget av bly, og avløpsvannet tok med seg bly ut i elvene. I perioden etter år 90 f.Kr. falt blyinnholdet drastisk, sannsynligvis fordi kloakksystemet ikke ble vedlikeholdt mens alt kaoset i Roma pågikk.

Referanser:

Delile mfl: Economic resilience of Carthage during the Punic Wars: Insights from sediments of the Medjerda delta around Utica (Tunisia). PNAS, 2019. DOI: 10.1073/pnas.182101511. Sammendrag