Et folk av store sjøfarere og navigatører som seilte lenger enn noen før dem og grunnla et handelsimperium. Et løst sammenrasket rike av bysamfunn og fjerne kolonier. Fønikerne var Middelhavets vikinger - hvis man tar bort plyndringer og fluesopp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Fønikere og den israelske Kong Salomon."
fønikerne
Fønikerne (kommer av det greske ordet foinos som betyr rød) er et semittisk folk som omkring 3000 f.Kr. slo seg ned langs kysten i den østlige del av middelhavet i det nåværende Syria og Libanon.
Kjente byer er Ugarit, Byblos, Tyrus og Sidon fra ca. 1400 f.Kr.
De viktigste næringene for fønikerne var handel og sjøfart. Deanla handelskolonier på Middelhavsøyene (blant annet Palermo), i Spania (blant annet Málaga), Frankrike og Nord-Afrika (blant annet Kartago).
Fønikerne seilte i Rødehavet og Atlanterhavet og kom helt til de britiske øyer.
Fønikerne skapte et lydskriftsystem, som gjennom gresk ble utgangspunkt for de fleste alfabetiske skriftsystemer.
Fønikerne dominerte Middelhavsområdet i flere hundre år, men i dag vet vi mye mindre om dem enn om datidens egyptere, grekere og romere. Det er kanskje fordi fønikerne var mer opptatt av handel enn erobring. Mens andre kulturer vokste og forsvant, seilte fønikerne Middelhavet rundt, anla handelsstasjoner og tjente gode penger.
Det røde folket
De dukket opp i Midt-Østen rundt 3000 f.Kr., i området som i dag dekkes av Libanon pluss deler av Syria og Israel. De kan ha kalt seg selv “Kena’ani” - Bibelens kanaanitter, et navn som på hebraisk betyr “kjøpmenn”. Fønikere - det “røde folket” - ble de først kalt av grekerne flere hundre år senere, på grunn av deres viktigste handelsvare, et rødt fargestoff fra purpursneglen.
Livlig handel
Skulle man drive butikk, hadde fønikerne den perfekte plasseringen. Med lett tilgang til havet, og midt i kryssende handelsruter mellom Egypt i sør, Mesopotamia i øst og Persia i nord, var sjøfart og handel et opplagt valg. Og fønikerne satte kjapt i gang. På kort tid hadde de etablert en livlig handel, i første omgang med datidens stormakt Egypt. På egyptiske relieffer fra 2400-tallet f.Kr. er fønikerne avbildet på sine handelsskip.
Urban befolkning
Når fønikere ikke var ute og seilte, var de et urbant folk som levde i bysamfunn. I likhet med grekerne bodde de i atskilte bystater, som ikke var samlet i et fønikisk rike. Byer som Byblos, Sidon, Tyrus og Ugarit hadde sine egne konger og styresett. Her produserte de fargestoffer, glass, metallarbeider og keramikk.
Stort varelager
I Bibelen ramser profeten Esekiel opp en enorm handleliste av varer som ble omsatt av fønikerne: Sølv, gull, jern, tinn, bly, hester, husdyr, elfenben, ibenholt, klær, lintøy, fargestoffer, koraller, honning, krydder, balsam, olje og edelstener.
- Med alt ditt gods og alle dine varer gjorde du konger på jorden rike, sier Esekiel om byen Tyrus.
- Du var fylt av varer og tungt lastet når du dro langt til havs.
Oppdagelsesferder
Fønikerne var bedre enn de fleste til å dra langt til havs, og fullt på høyde med vikingene når det gjaldt sjømannskap. De fant ut at de kunne holde kursen om natta ved hjelp av Nordstjernen, og hadde også en tidlig utgave av kompasset. Etterhvert som de seilte over Middelhavet, fant de Gibraltar, dro ut i Atlanterhavet og utforsket kystene nordover og sørover. De fant Kapp Verde og Azorene, og kan ha nådd nord til Storbritannia.
Fønikere skal til og med ha seilt rundt Afrika så tidlig som 600-tallet f.Kr., hvis vi skal tro den greske historikeren Herodot. I tilfelle slo de portugiserne med over 2 000 år!
Byer under angrep
Men Esekiel får rett når han forutser en mørk framtid for Tyrus. Fra 1600-tallet f.Kr. blir Fønikia i tur og orden erobret av Egypt, Assyria, Babylonia, Persia, Makedonia og Romerriket, med bare noen få hundre års selvstendighet imellom.
De fønikiske byene var ikke akkurat lette å innta. De var gjerne bygd på øyer utenfor kysten eller ved bukter omgitt av beskyttende åser. Da den babylonske kong Nebukadnesar II prøvde å innta øybyen Tyrus, måtte han beleire den i 13 år. Selv et militærgeni som Aleksander den store brukte syv måneder på å knekke byens forsvar i år 322 f.Kr.
Kolonier i Middelhavet
Annonse
Mens stormaktene kom, sopte opp rikdommer og forsvant, fortsatte fønikerne å seile og handle over stadige større områder. I hele perioden 2000 - 350 f.Kr. var Middelhavet stort sett under kontroll av fønikiske skip. En rekke kolonier ble etablert langs middelhavskysten. Fønikerne anla handelsstasjoner på Kypros alt før 1100 f.Kr. Deretter fulgte kolonier i Afrika, Sicilia og Spania.
- Kartago bør ødelegges
Den mest kjente fønikiske avleggeren er Kartago i Nord-Afrika. Etter etableringen i 750 f.Kr. ble kolonien etterhvert det største senteret for handel og sjøfart i hele vestre Middelhavet - så stor og mektig at romerne følte kontrollen over Middelhavet var truet.
- For øvrig er det min mening at Kartago bør ødelegges, avsluttet Marcus Porcius Cato sine taler i det romerske senat, uansett hva temaet var.
Til slutt fikk Cato ønsket oppfylt. Kartago ble ødelagt, og de fønikiske byene ble en del av den romerske provinsen Syria. Fønikernes storhetstid var definitivt over.
Fønikernes alfabet
- Folk skal lete, men aldri mer finne deg, spådde Esekiel om Tyrus. Han fikk rett. Det er smått med byggverk og minnesmerker fra den fønikiske kulturen. Men likevel er det enkelt å finne deres viktigste eksportartikkel.
Fønikerne videreutviklet det semittiske skriftsystemet til et alfabet med 22 bokstaver. Grekerne overtok bokstavrekken, utstyrte den med vokaler og overlot det videre til romerne, som videre etterlot det til oss. Bokstavene du leser nå bygger med andre ord på et alfabet vi langt på vei kan takke fønikerne for.
