Slik ser en kunstner for seg at dette lille barnet kan ha sett ut i en rekonstruksjon. Barnet ble sannsynligvis lagt i et svøp, med armene bundet inntil kroppen.
Slik ser en kunstner for seg at dette lille barnet kan ha sett ut i en rekonstruksjon. Barnet ble sannsynligvis lagt i et svøp, med armene bundet inntil kroppen.

For 78 000 år siden ble et lite barn begravet i en hule i Kenya

Dette er den første, kjente begravelsen i Afrika.

En begravelse for oss er et ritual. Den avdøde skal legges til hvile, ofte i en religiøs sammenheng. Personen blir ofte også gravlagt på et sted hvor det er mange andre avdøde.

Men når begynte mennesker å utføre begravelser med ritualer?

Altså for eksempel at de etterlatte ville huske eller ære den avdøde på en eller annen måte, og beholde en kobling til den avdøde - ved for eksempel å ha et sted å besøke, som det beskrives i denne artikkelen i tidsskriftet Biological Theory fra 2017.

Men når begynte mennesker med dette? Det er funnet noen graver som er rundt 60 000 år gamle, men også noen som er mye eldre.

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature beskriver forskere et barn som døde for mellom 74 000 og 82 000 år siden. Forskerne jobber blant annet ved CENIEH-senteret i Spania, og ved SapienCE-senteret ved Universitetet i Bergen.

I denne hulen, kalt Panga ya Saidi i Kenya ble levningene av det lille barnet funnet.
I denne hulen, kalt Panga ya Saidi i Kenya ble levningene av det lille barnet funnet.

Basert på tennene, var barnet mellom to og et halvt og tre år gammelt, og det virker som om det ble lagt i en grav som var forberedt på forhånd. Barnet kan også ha blitt lagt i et tett svøp, og hodet kan ha vært støttet opp i graven.

– Dette virker som en skikkelig begravelse av moderne type, sier Torfinn Ørmen til forskning.no, etter å ha sett på forskningen. Han er førstelektor ved OsloMet, og har tidligere skrevet bok om menneskehetens utvikling. Han har ikke deltatt i den nye studien.

Det finnes langt eldre eksempler på det som kan være begravelser av både Homo sapiens og neandertalere, men ikke i Afrika. Dette skal vi komme tilbake til.

Men hva er det arkeologene har funnet?

En begravelse eller ikke?

Arkeologene fant levningene av dette barnet i Panga ya Saidi-hulen i Kenya. Etter nærmere undersøkelser bestemte de seg for å skjære ut en hel blokk med graven fra denne hulen, som så ble undersøkt ved Burgos-universitetet i Spania.

Det er ikke en lett oppgave å slå fast at et menneske har blitt begravet med viten og vilje. For at noe faktisk kan tolkes som en bevisst og målrettet begravelse må noen kriterier oppfylles.

Det er blant annet at kroppen har blitt lagt i en grav som er laget for formålet, og at kroppen har gått gjennom hele forråtnelsesprosessen i denne graven. Kroppen må også ha blitt dekket til omtrent på samme tid den ble lagt i graven.

Dette er rekonstruksjon av funnstedet, og slik levningene ville ha sett ut hvis de var bedre bevart.
Dette er rekonstruksjon av funnstedet, og slik levningene ville ha sett ut hvis de var bedre bevart.

Dette er et tolkningsspørsmål. Og forskerne mener det er veldig sannsynlig at dette barnet ble gravlagt. For eksempel tyder kroppens posisjon på at levningene ligger slik de gjør på grunn av forråtnelsen som har skjedd i graven.

Barnet ble sannsynligvis lagt på sin høyre side, med beina trukket opp mot brystet. Forskerne mener knoklenes posisjon og hvordan levningene har vridd seg også tyder på at barnet var innpakket i et svøp, som altså kan bety en form for ritual.

Graven ble også dekket til igjen av sand og jord fra hulegulvet.

Ørmen mener de argumenterer godt for at dette faktisk er en rituell begravelse. Arkeologen Louise Humphrey mener også at forskerne har en "overbevisende sak" om at de har funnet den tidligste, klare Homo sapiens-begravelsen i Afrika til nå. Hun har skrevet en kommentar om forskningen i Nature.

Graven har blant annet blitt datert ved hjelp av OSL-datering, som estimerer når mineraler ble sist utsatt for sollys, som kan brukes til å datere arkeologiske lag. Radiokarbon-datering er ikke pålitelig når det er snakk om så lenge siden, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men selv om dette er den tidligst kjente begravelsen i Afrika, er det flere, eldre eksempler på det som kan være begravelser andre steder i verden. Men hvorfor er det sånn?

Hulen ligger ikke langt unna Mombasa i Kenya

Hvor er alle gravene?

Det finnes eksempler på mulige gravsteder i for eksempel Midtøsten, som kan være så gamle som 120 000 år. Dette er blant annet det såkalte Skhul og Qafzeh-funnene i dagens Israel.

Et kjent, mulig gravsted består av en hule i Spania, hvor det er funnet flere tidlige neandertaler-levninger som døde for over 400 000 år siden. Både neandertalere og tidlige Homo sapiens gravla både folk og spedbarn i nærheten av der de levde, ifølge forskningsartikkelen i Nature.

At det er en mangel på så gamle Homo sapiens-graver fra Afrika kan bety flere ting. En mulighet er at de hadde kulturelle måter å behandle de døde som ikke etterlater graver eller andre levninger, men som fortsatt er rituelle og symboltunge.

Ørmen bruker et eksempel fra urfolk, som har blitt praktisert flere steder i verden, hvor de døde legges ut for å bli fortært av dyr, men i et religiøst rammeverk, ifølge denne forskningsartikkelen i tidsskiftet East and West. Dette har for eksempel blitt praktisert i Tibet i lang tid, og det kalles "Sky burial".

– Ikke alle begravelsesritualer gir et lik som kan bli bevart.

Arkeologene finner også graver i huler, som gjør at de er beskyttet mot mye vær, vind og endringer gjennom titusenvis av år.

Men graver som ikke ligger like godt beskyttet, men ligger mer ute i fri natur, kan ha erodert vekk for lenge siden, forklarer Ørmen.

– Vi har generelt fryktelig få graver.

Primitiv tann

Forskerne er ganske klare på at dette barnet er Homo sapiens, men visse trekk ved noen av tennene var mer primitivt. Forskerne sammenlignet de primitive tennene med tidligere Homo sapiens-fossiler og andre menneskearter, og fant størst likhet med neandertalere.

– Dette barnet var åpenbart Homo sapiens, men det viser at eldre linjer med Homo sapiens sannsynligvis eksisterte samtidig, sier Ørmen.

Han mener dette støtter ideen om at Homo sapiens ikke utviklet seg på ett bestemt sted i Afrika, men heller oppsto i mange forskjellige linjer over hele kontinentet, som levde samtidig og utvekslet gener.

– Det har vært et større mangfold av folk, hvor noen trekk så kliss moderne ut, mens andre trekk var mer gammeldagse.

Referanse:

Martinón-Torres, mfl: Earliest known human burial in Africa. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-03457-8. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS