Eldgamle madrasser

For 77 000 år siden brukte mennesker i Sør-Afrika planter som inneholdt naturlig insektmiddel til å lage madrasser og underlag.

Professor Christopher Miller tar prøver av sedimenter med mange ulike mattelag. (Foto: Lyn Wadley)
Professor Christopher Miller tar prøver av sedimenter med mange ulike mattelag. (Foto: Lyn Wadley)

Sibudu er ei hule i provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Den ligger i ei klippe av sandstein, 20 meter over elva uThongathi.

Den geografiske plasseringa er 40 kilometer nord for byen Durban, og 15 kilometer innover i landet fra Det indiske hav.

I dag er området en plantasje for sukkerrør.

For 77 000 år siden, fram til for 38 000 år siden, bodde det mennesker i denne hula.

Moderne mennesker oppstod i Afrika for rundt 200 000 år siden.

Mange funn

Arkeologiske utgravninger har pågått i Sibudu siden 1998.

Blant annet er det funnet perforerte sjøskjell som er mellom 71 000 og 62 000 år gamle. Disse ble sannsyligvis brukt til smykker.

Hula kan også skryte av den eldste beinpila, den eldste nåla og den tidligste bruken av ei varmebehandla blanding som ble brukt som lim.

Alle dette forteller en hel del om hva menneskene holdt på med på den tida, men så langt har arkeologene lagt mindre vekt på hvordan de organiserte hjemmet sitt her.

Dette er Sibudu-hula og utgravingsområdet. Bildet er tatt i 2011. (Foto: Lyn Wadley)
Dette er Sibudu-hula og utgravingsområdet. Bildet er tatt i 2011. (Foto: Lyn Wadley)

Nå dokumenterer en ny studie hvordan beboerne brukte plantematter hele 50 000 år tidligere enn hva utgravninger andre steder har vist.

Siv og gras

Arkeologene har funnet mange ulike lag i bakken som inneholder slike planteunderlag.

De består av sammentrykte stammer og blader av siv og gras. Planteartene er identifisert ved hjelp av frø og små nøtter.

Mattene har dekt opp til tre kvadratmeter av utgravingsområdet, men kan være enda større. De eldste underlagene er spesielt godt bevart.

Her ser du tynne, geologiske seksjoner fra Sibudu i profil. Flere brente lag synes på bildet. De tynne, mørke lagene er karboniserte stammer og blader. De lyse lagene er aske fra brenningen. Lagene er 58 00 år gamle. (Foto: Christopher Miller)
Her ser du tynne, geologiske seksjoner fra Sibudu i profil. Flere brente lag synes på bildet. De tynne, mørke lagene er karboniserte stammer og blader. De lyse lagene er aske fra brenningen. Lagene er 58 00 år gamle. (Foto: Christopher Miller)

De eldgamle madrassene inneholder fossiliserte planter, dekt av et tynt lag med blader identifisert som Cryptocarya woodii, en type kvede.

Dette lille løvtreet har blader med kjemikalier som virker frastøtende på insekter.

Det kan ha fungert bra som myggmiddel for menneskene her, for 77 000 år siden.

- God kunnskap

- At de valgte disse bladene til å lage mattene antyder at de tidlige beboerne i Sibudu hadde god kunnskap om plantene i området, og at de kjente til den medisinske nytten.

Det sier professor Lyn Wadley i en pressemelding fra University of Witwatersrand i Johannesburg.

Wadley har vært med på utgravningene her siden de startet. Studien hun presenterer nå, er et internasjonalt samarbeid.

- Urtemedisin vil ha gitt dem helsemessige fordeler, og bruken av planter med insektmiddel legger til en ny dimensjon i vår forståelse av menneskenes adferd på denne tida, sier hun.

Ommøblerte

Beboerne har samlet inn siv og gras langs elva rett under hula, og lagt dem utover bakken.

- Mattene ble ikke bare brukt til å sove på. De var også et behagelig underlag å bo og arbeide på, sier Wadley.

Kvinner ved elva uThongathi i Sør-Afrika har samlet inn en type halvgras som de bruker til å lage sovematter av. (Foto: Lyn Wadley)
Kvinner ved elva uThongathi i Sør-Afrika har samlet inn en type halvgras som de bruker til å lage sovematter av. (Foto: Lyn Wadley)

I tynne seksjoner blant matterestene finner forskerne også andre spor etter menneskenes aktivitet, for eksempel små steinflak og knust, brent bein.

Disse tynne seksjonene avgrenser ulike underlag, og tyder på at menneskene ommøblerte hula regelmessig med nytt siv og gras.

Skallet til et lite nøttelignende frø fra Sibudu. Det er 58 000 år gammelt. (Foto: Christine Sievers)
Skallet til et lite nøttelignende frø fra Sibudu. Det er 58 000 år gammelt. (Foto: Christine Sievers)

Arkeologene finner også spor etter leire, som styrker antagelsen om at plantene ble hentet fra elvedalen.

Tente på

Analysene viser dessuten at fra 73 000 år siden satte menneskene regelmessig fyr på det brukte underlaget, muligens for å bli kvitt skadedyr og søppel.

- Slik har de forberedt hula for framtidig beboelse. Dette representerer en ny bruk av ild til vedlikehold av hjemmet, sier geoarkeolog Christopher Miller ved University of Tübingen i Tyskland.

Et lite 73 000 år gammelt aks fra Cyperus sp. (Foto: Christine Sievers)
Et lite 73 000 år gammelt aks fra Cyperus sp. (Foto: Christine Sievers)

Mattene er dessuten tilknyttet restene etter flere ildsteder og askehauger. Fra og med 58 000 år siden øker antallet ildsteder, matter og askehauger dramatisk.

Arkeologene tror dette er spor etter økt befolkning i området. Det kan stemme med endringer i demografien i Afrika på denne tida.

For rundt 50 000 år siden begynte de moderne menneskene å bevege seg ut av Afrika, og fortrengte etter hvert de arkaiske mennesker fra Eurasia, for eksempel neandertalerne.

Arkeologer sorterer materiale de har gravd ut i Sibudu. (Foto: Christine Sievers)
Arkeologer sorterer materiale de har gravd ut i Sibudu. (Foto: Christine Sievers)

Referanse:

Lyn Wadley m.fl; Middle Stone Age Bedding Construction and Settlement Patterns at Sibudu, South Africa; Science; 8. desember 2011.
 

Powered by Labrador CMS