Knokler ved utgravningsstedet i Argentina. (Bilder: Gustavo Politis and Pablo Messineo)
Knokler ved utgravningsstedet i Argentina. (Bilder: Gustavo Politis and Pablo Messineo)

Dette er knoklene fra et kjempedovendyr som ble slaktet for 12 600 år siden

Knoklene viser at mennesker kan ha vært en viktig årsak til at det digre dovendyret døde ut, ifølge forskere.

Publisert

Det ligger egentlig i navnet. Kjempedovendyret var digert.

Det veide opp mot fire tonn, og kunne bli mer seks meter langt. Dette beistet var på størrelse med elefantene som lever i dag.

Og det ble jaktet på av mennesker. Spørsmålet er om menneskene har skylda for at kjempedovendyret døde ut. Et bidrag til denne debatten har nå blitt publisert i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne har gjort mange nye karbondateringer fra et funnsted i Argentina, hvor det ser ut som om mennesker har drept og slaktet et kjempedovendyr.

En rekonstruksjon av kjempedovendyret M.americanum. (Bilde: Robert Bruce Horsfall)
En rekonstruksjon av kjempedovendyret M.americanum. (Bilde: Robert Bruce Horsfall)

Vanskelige karbondateringer

Det kan være svært vanskelig å gjøre nøyaktige karbondateringer. forskning.no har tidligere gått gjennom fordelene og ulempene ved denne metoden.

Dovendyret forskerne nå har sett nærmere på ble funnet på begynnelsen av 2000-tallet, og en datering fra 2007 viste at dyret ble drept en gang for mellom 10 250 og 12 000 år siden.

Et digert kjempedovendyr-skjelett ved Natural History museum i London. (Bilde: Ballista/CC BY-SA 3.0)
Et digert kjempedovendyr-skjelett ved Natural History museum i London. (Bilde: Ballista/CC BY-SA 3.0)

Dette kan tolkes som at kjempedovendyrene levde sammen med menneskene i dette området i Sør-Amerika en god stund.

De fleste andre funnstedene med slike gigantiske, utdødde dyrearter, kalt megafauna, blir datert til en periode for mellom 14 500 og 13 000 år siden, ifølge forskerne.

Dette er på samme tid som mennesker begynte å spre seg nedover Nord- og Sør-Amerika fra Alaska, via en landbro til Asia. Denne veien kan ha åpnet seg for rundt 15 000 år siden.

Men forskerne mener at de tidligere dateringene var unøyaktige, og plasserer dette dovendyret tettere mot tiden da mennesker spredde seg på kontinentet. De mener dette taler for teorien om at disse kjempedovendyrene ikke klarte seg spesielt bra da menneskene kom.

De slår fast at dovendyret ble drept en gang mellom 12 547 og 12 677 år siden, en datering med svært liten feilmargin. Dateringen er gjort på knoklene til kjempedovendyret, og du kan lese mer detaljert om dateringsmetoden i selve forskningsartikkelen.

Utgravninger ved funnstedet i Argentina (Bilde: Gustavo Politis and Pablo Messineo)
Utgravninger ved funnstedet i Argentina (Bilde: Gustavo Politis and Pablo Messineo)

Merker etter slakt

Dovendyret ble funnet i nærheten av et område som var en myr da dovendyret ble drept. Kanskje jegerne drev dyret ned i myra for så å drepe det.

Flere steinverktøy har blitt funnet ved dette dyret, og dovendyrets knokler har kuttmerker. For eksempel er det flere kuttmerker på det høyre ribbeinet, noe som forskerne tolker som tegn på at dyret ble slaktet og flådd.

Spørsmålet er om andre dateringer kan vise om disse store dyrene sameksisterte med mennesker, eller om alle forsvant kort tid etter at menneskene hadde spredd seg i Sør-Amerika.

Referanser:

G.G. Politis mfl: Campo Laborde: A Late Pleistocene giant ground sloth kill and butchering site in the Pampas. Science Advances, 2019.