Annonse

Den minoiske sivilisasjonen i nytt lys etter DNA-analyser

Minoerne kom ikke fra Nord-Afrika som tidligere antatt. Sivilisasjonen stammer heller fra Europas første jordbrukere.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den første europeiske høykulturen, den minoiske sivilisasjonen, hadde europeisk opphav, ifølge ny forskning.

Det høres kanskje ganske selvsagt ut, men helt siden den britiske arkeologen Arthur Evans avdekket den minoiske byen Knossos i 1900, har siviliasjonens opphav vært diskutert.

Det minoiske samfunnet blomstret på Kreta fra år 2400 fKr til 1450 fKr da man tror et vulkanutbrudd og en påfølgende tsunami raserte øya og brakte sivilisasjonen i kne. Andre forskere mener at et jordskjelv førte til kutt i vannforsyningene.

Les mer: Jordskjelv skyld i uttørking av Knossos?

Teorier om nord-afrikansk tilknytning

Samfunnet er sett på som den første store europeiske sivilisasjonen blant annet på grunn av sine imponerende keramiske gjenstander, metallurgi og veggmalerier. Men mest kjent er kanskje legenden om Minotauren, halvt menneske, halvt okse, som ifølge legenden holdt til i en labyrint på Kreta.

Sir Evans selv hevdet at det minoiske samfunnet ble grunnlagt av egyptere på flukt fra sørlige erobrere for 5000 år siden.

Da han utforsket Kreta på starten av 1900-tallet, så han at gjenstandene han fant ikke liknet på gjenstandene fra samme periode på det greske fastlandet.

I stedet fant han flere likheter mellom de kretenske funnene og nord-afrikanske gjenstander. Slik konkluderte han med at minoerne kom over fra Nord-Afrika.

Andre forskere har foreslått Tyrkia, Midtøsten og den greske øygruppen Kykladene som mulige opphav for den minoiske kulturen.

De første jordbrukerne i Europa

De nye forskningsresultatene publisert i mai-utgaven av Nature Communications hevder imidlertid at minoerne er etterkommere av de første europeiske jordbrukerne og at sivilisasjonen utviklet seg på egenhånd.

Forskerne hentet ut mitokondrielt DNA (mtDNA) fra 37 minoiske skjeletter og analyserte prøvene i to separate laboratorier.

Disse ble så sammenliknet med prøver fra 135 moderne og eldre folkegrupper fra Europa og Afrika. Resultatene viser at de minoiske skjelettene var svært genetisk like moderne og neolittiske europeiske folkegrupper.

Neolittisk tid er yngre steinalder, som varte fra 8000 fKr til 4000 fKr.

De nye analysene utelukker samtidig et nord-afrikansk opphav for minoerne.

Planlegger flere undersøkelser

Forskerne konkluderer at det mest sannsynlige opphavet til det minoiske folket er den neolittiske folkegruppen som kom til Europa for omtrent 9000 år siden.

Denne folkegruppen  var antakeligvis en gruppe jordbrukere fra Anatolia (dagens Tyrkia) som spredte seg utover i Europa og innførte jordbruket på kontinentet. Det var etterkommerne av disse som etterhvert skal ha utviklet den minoiske kulturen.

I følge en av forskerne bak undersøkelsen, George Stamatoyannopoulos ved University of Washington i Seattle, er likhetene mellom minoiske og nord-afrikanske gjenstander heller et resultat av kulturell utveksling over Middelhavet enn følge av migrasjon.

Stamatoyannopoulos legger samtidig til at funnene har en begrensning i at mtDNA kun overføres fra mor til datter og dermed bare representerer morslinjen til et individ.

Nå planlegger forskerteamet å kartlegge arvematerialet til minoerne og andre antikke kulturer for å lære mer om deres historie.

Kilder:

Jeffery R. Hughey mfl: A European population in Minoan Bronze Age Crete. Nature Communications 4, doi:10.1038/ncomms2871. Publisert 14. mai 2013

Artikkel på nature.com: Minoan civilization was made in Europe

Powered by Labrador CMS