Bronsealderens Stonehenge-turist

Allerede i bronsealderen kan Stonehenge ha vært et turistmål kjent over hele Europa. Analyser av et 3550 år gammelt skjelett viser opprinnelse fra Middelhavsområdet.

Publisert
Skjelettet ble funnet ved Boscombe Down, fem kilometer sørvest for Stonehenge. Foto: Wessex Archaeology.
Skjelettet ble funnet ved Boscombe Down, fem kilometer sørvest for Stonehenge. Foto: Wessex Archaeology.

”Et enestående og fascinerende steinmonument” heter det i dagens turistbrosjyrer om Stonehenge. Men turisttrafikken til den britiske megalitt-sirkelen er langt fra ny.

Nå viser nye funn at stedet kan ha vært et turistmål allerede i bronsealderen – for langveisfarende.

Analyser av et skjelett funnet ved en bronsealdergrav fem kilometer fra Stonehenge tyder på at eieren hadde reist helt fra Middelhavsområdet. Skjelettet, karbondatert til rundt 1550 f.Kr, tilhørte trolig en 14-15 år gammel gutt, gravlagt med et halskjede av rav.

- Analysene tyder på at at han tilbrakte barndommen i et varmt klima - typisk for Iberia eller Middelhavsområdet, sier professor Jane Evans, som leder avdelingen for Archaeological Science ved British Geological Survey.

Tennene røper opphavssted

Skjelettet ble funnet i 2005, og det er senere års nyvinninger i isotop-analyser av tenner som har gjort det mulig å stedfeste opphavsområdet, ifølge en pressemelding fra British Geological Survey.

Tannemaljen dannes i løpet av de første leveårene og tar opp i seg oksygen- og strontium-isotoper, fra drikkevann og nærmiljø. I varmt klima finnes det mer av det tyngre oksygen-18 isotopet enn i kaldere strøk, mens andelen strontium-87 og strontium-86 isotoper varier i forhold til lokal geologiske forhold.

Ved å koble data om oksygen- og strontium-isotoper i tannemaljen sammen med geologiske data kan arkeologer nå finne fram til sannsynlige steder der personen tilbrakte barndommen. Disse datasettene tyder på at Stonehenge-gutten kom fra varmere strøk.

Bronsealderens ‘Westminster Abbey’

- ’Varme’ oksygenverdier er teoretisk mulig i De britiske øyer, men finnes bare på vestkysten av sørvest-England, vest-Irland og de ytre Hebridene, sier professor Evans.

- Disse områdene kan utelukkes som sannsynlige oppvekststeder på grunn av forekomsten av strontium-isotoper i tennene.

Plasseringen av liket i nærheten av Stonehenge og det verdifulle ravkjedet – som trolig stammer fra danske trakter – tyder på at gutten hadde høy status. Stonehenge kan ha vært bronsealderens svar på Westminster Abbey-katedralen, et sted der de rike og mektige ble gravlagt, ifølge Evans.

Noen av de 90 ravstykkene fra guttens halskjede. Foto: Wessex Archaeology.
Noen av de 90 ravstykkene fra guttens halskjede. Foto: Wessex Archaeology.

Stonehenge-besøk fra tyske alper

Tidligere tann-analyser av et annet og eldre skjelettfunn ved Stonehenge, den såkalte ”Amesbury Archer” fra rundt 2300 år f.Kr, har vist at denne personen kom fra et kaldere klima – trolig de tyske alpene.

- Isotop-analyser av tannemaljen fra disse to viser at de har svært forskjellig hjemstavn, noe som viser den store variasjonen av folk som kom til Stonehenge fra hele Europa, sier professor Jane Evans i pressemeldingen.

Andre bronsealderfunn fra Stonehenge viser at besøkende kom både fra Wales og Bretagne. Men steinmonumentets ry strakk seg tydeligvis over langt større avstander – selv mer enn 1500 år etter at det ble bygd.

Lenke:

Bronze Age Mediterraneans may have visited Stonehenge. Pressemelding fra British Geological Survey.