Den nye Middelalderparken i Oslo er under arbeid. Den ligger i Gamlebyen – en bydel med minst tusen års historie.

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) holder i disse dager på med utgravninger i kulturlagene.

– Vi begynte på prosjektet i august i år og skal være i felt fram til slutten av mars neste år. Det vi si at tidsmessig er vi omtrent halvveis, sier arkeolog i NIKU og prosjektleder for utgravningen, Mark Oldham.

8. desember i år fant arkeolog Ann-Ingeborg Floa Grindhaug en liten mannsfigur. Detaljene er godt bevart.

Han har krone på hodet og en jaktfalk på armen. Hos NIKU er arkeologer, forskere og kommunikasjonsfolk svært begeistret over funnet Dette kan være det eldste eksempelet fra Skandinavia på en figur som viser falkejakt, mener de.

Hva figuren er laget av er de ikke sikre på ennå.

Gevir, bein eller hvalrosstann?

– Vi mener at figuren er enten laget av gevir, bein eller hvalrosstann. Endelig bestemmelse er avhengig av videre undersøkelser, sier prosjektlederen.

Først spekulerte de på om det også kunne være kleberstein, men utelukket det kort tid etterpå.

For dette har vært et knivskaft, ifølge Kjartan Hauglid. Han er kunsthistoriker i NIKU.

Kongelige gjenstander lettere å datere

Hauglid var raskt ute med å datere gjenstanden til senest 1250.

– Drakten til den vi har funnet nå er veldig typisk for første halvdel av 1200-tallet.

Slike dateringer stemmer ikke alltid, understreker han.

– Kunsthåndverkerne på denne tiden var veldig konservative. De kopierte ofte hverandre. Det kan være flere generasjoners feilmargin.

Samtidig mener han at dette knivskaftet har vært laget for en kongelig person. I kongelige kretser var det trolig langt mer viktig å være moteriktig.

– Dette kan ha tilhørt en kongelig eller et medlem av det høyere aristokratiet.

På kronen er det tre synlige hull. Hauglid tror det kan ha vært en ring i sølv eller gull, eller at selve kronen som har vært utformet i et annet materiale. Det kan også ha vært en hertug-garland.

Håkon V, Norges konge mellom 1299 og 1319 var alltid fremstilt med et slikt hårbånd med roser, forteller Hauglid.

Hårsveis hjelper med datering

Det finnes én annen norsk parallell, forteller Hauglid. Det finnes på Kulturhistorisk museum i Oslo, og er også funnet i Gamlebyen. Trolig er det ikke fullt så gammelt som det arkeologene i Middelalderparken nettopp har funnet.

– Jeg vil tro at denne er litt yngre. Hårsveisen her er litt mer som den var på slutten av 1200-tallet - håret gikk mer ut.

Ellers finnes noen svenske paralleller på Nasjonalmuseet i Stockholm. Av disse fem figurene er det to som holder hver sin fugl.

Disse er også noe nyere, ifølge Hauglid.

– De kommer fra en gammel samling og har ikke noen funnkontekst på dem. Men de er datert noe senere.

Det er igjen bare å se på hårsveisen.

– Her går håret mer ut på sidene. De har en tidsriktig 1300-talls hårsveis.

Hvordan finne små ting i store mengder jord?

Det er snakk om en liten gjenstand funnet i et stort utgravningsområde. Hvordan jobber arkeologene for ikke å gå glipp av noe? Vi spør prosjektleder Oldham.

– Det er ikke nødvendigvis slik at man jobber for å ikke gå glipp av noe. Man jobber på et tempo som gir god balanse mellom det å kunne finne ting samtidig som at prosjektet går framover, men arkeologer har et trent øye som i veldig mange tilfeller klarer å skille ut uvanlige former, selv om de graver med krafse - og til og med gravemaskin.

Denne gjenstanden ble funnet i det som mest sannsynlig er et lag som består av gammelt avfall, forteller han.

– Det kan være mye rart inne i slik lag, alt fra gullringer til hesteskjeletter. Men siden alt som finnes i avfallslag er redeponert, har gjenstander fra disse lagene kanskje ikke den samme arkeologiske kildeverdien som gjenstander fra for eksempel graver eller husrester, sier han.

Kildeverdi er et ord arkeologer bruker for å vurdere kvaliteten på eksempelvis et funnsted.

Viktig syssel for konger og aristokrati

Falkejakt var ikke for folk flest. Det var trolig forbeholdt konger og medlemmer av aristokratiet.

– I Norge har vi veldig få fremstillinger av falkejakt. Falker var noe av det mest kostbare man hadde, og de ble gitt som gaver til andre kongelige.

Mange kongelige falker ble gitt i gave fra Norge til det engelske kongehuset, forteller Hauglid.

Det finnes langt mer dokumentasjon på falkejakt fra 13- og 1400-tallet enn århundrene før, legger han til.

Falker i 1500 år gamle graver

Falkonering strekker seg svært langt tilbake i tid.

I Sverige har man 40 kjente funn av rovfugl i graver fra mellom år 500 og 900, skriver historiker Ragnar Orten Lie i Spormagasin.no.

Han skriver videre at falkonering var utbredt blant eliten i dagens Sverige under den yngre jernalder, og at det kan tenkes å ha vært det samme i Norge.

I 2010 ble funnene av bein fra Gokstadhaugen gått gjennom på nytt. Den dateres til 900-tallet. Forsker Karin Hufthammer påviste bein fra to hønsehauker.

Omfanget av jakt med temmede rovfugler skal ha vært enormt. Orten Lie skriver at alle adelsfamilier i Europa trolig eide rovfugler i middelalderen.

Og fram til slutten av 1300-tallet skal de norske kongene ha vært aktive falkonerer. De hadde også profesjonelle falkefangere i tjeneste, skriver historikeren.

Saken ble oppdatert 12. desember 2021 kl. 11.57.

Arkeologen heter Ann-Ingeborg Floa Grindhaug - ikke Grindheim, slik det sto i opprinnelig versjon.

Vi brukte også begrepet «arkeologisk verdi» der det skulle stått «arkeologisk kildeverdi».