Knoklene fra flere elger ble for 11 000 år siden lagt i en myr på Syd-Sjælland. Dette foregikk over en periode på flere hundre år – men arkeologene vet ikke hvem som gjorde det.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Knoklene ligger så tett sammen at de ifølge arkeologene var pakket inn i et skinn da de ble kastet ut i myra. (Foto: Charlie Christensen, Nationalmuseet)
Fakta
I dag bruker man metoden ultrafiltrering til datering.
Elgknoklene fra Lundby Mose fikk en kjemisk behandling som gjorde at forskerne kunne hente ut proteinet kollagen. Proteinet ble filtrert slik at bare de lengste molekylene ble igjen.
De ble brent av til CO₂, som igjen ble redusert til grafitt (C), så det bare var den det rene karbonet som var igjen.
Karbon 14 finnes bare i mikroskopiske mengder – det er som å finne ett sandkorn i et vognlass med sand.
Akseleratoren kan telle de enkelte karbonet 14-atomene og angi en alder på knoklene.
Kilde: Jesper Olsen Aarhus Universitet
Fakta
Alle levende vesener inneholder en viss mengde av den radioaktive isotopen karbon 14.
Vi tar det gjennom hele livet, men så snart vi dør, stopper opptaket. Det kan brukes til å datere når en organisme døde.
Fordi karbon 14 er radioaktivt, brytes det ned gradvis. Stoffet har en halveringstid på 5730 år.
Derfor kan metoden brukes til å datere funn 50.000 år tilbake i tid. Og i dag kan man gjøre det med en relativt stor sikkerhet.
Kilde: Jesper Olsen, Aarhus Universitet
Når arkeologene graver opp skjeletter av mennesker og dyr, gir de ofte svar på mange ting om fortiden. Men noen ganger starter de også et mysterium.
Da levningene fra flere elger i 1999 ble gravd ut fra Lundby Mose på Syd-Sjælland, daterte arkeologene noen av dyrene til å være fra 9400–9300 f.Kr.
Men nylig har arkeologene foretatt nye karbon 14-dateringer på noen av de andre knoklene, og de viser seg å være fra 9873–9676 f.Kr.
Myren har altså blitt brukt gjennom flere hundre år – og det synes arkeologene er merkelig.
Denne typen øks er utelukkende kjent fra bosetninger i tiden rett etter istiden. (Foto: Geert Brovad, Zoologisk Museum)
– Noen må ha bodd her, men vi har ikke funnet boplasser som er så gamle. Det er litt et mysterium, sier Kristoffer Buck Pedersen, som er arkeolog ved Museum Sydøstdanmark.
Han har vært med på å analysere knokkelrestene. I myren ble det funnet seks deponeringer med elgknokler fra i alt 13 individer.
Rituell plassering
Det spesielle ved knoklene er at de var pakket inn i et skinn da de ble plassert i myren. Det var ikke bare én av elgene som lå slik, men flere av dem. Det er ifølge Kristoffer Buck Pedersen et tegn på at stedet har vært hellig.
– Den gang besjelte menneskene alt mulig, og for å opprettholde balanse samlet man knoklene fra de dyrene man spiste – og ofret dem. Vi kan ikke finne noen annen praktisk forklaring, sier han og legger til at folkene trodde at dyret senere ville gjenoppstå fra myren.
Førsteamanuensis Mikkel Sørensen, som ikke har vært en del av undersøkelsen, er enig i denne tolkningen.
Her et brystbein som er gjennomboret av en pilspiss av flint. Dessverre er spissen knekt. Hadde den vært intakt, kunne man bestemt hvilken arkeologisk kulturgruppe var laget av. (Foto: Geert Brovad, Zoologisk Museum)
– Det er et bestemt utvalg av knokler som legges i myren, og det kan helt klart tolkes som en rituell handling. Elgene har hatt en bestemt status for disse menneskene, de blir behandlet på en bestemt måte, sier Sørensen, som er førsteamanuensis ved Saxo-instituttet i Danmark.
Leter etter boplassene
Arkeologene vet fortsatt ikke hvem som har plassert knoklene i myren. Det kan være folk som har bodd i nærheten, eller som har passert igjennom området.
Et viktig spor er en elgtakkøks som ifølge arkeologene bare er kjent fra Maglemosekulturen (om lag 9000–6400 f.Kr). Men den er ikke kjent fra så tidlig som elgene i myren.
– I dette området er det en rekke bosetninger fra eldre steinalder, men ingen av dem er så gamle som knoklene. Vi har ikke funnet noen boplasser, men vi går ut fra at de er her et sted, sier Kristoffer Buck Pedersen.
Han forklarer at de kan være skjult av nyere boplasser samme sted.
Mikkel Sørensen tror heller ikke at knoklene stammer fra «tilfeldig forbipasserende».
De nye dateringene viser at knoklene er deponert ved minst tre forskjellige tidspunkter i perioden 9700–9000 f.Kr. (Foto: Charlie Christensen, Nationalmuseet)
– Det er ikke tilfeldig, for landskapet har gode muligheter for både bosetning og jakt, sier Sørensen.
Annonse
Kunne ligget der i 11 000 år til
Knoklene fra Lundby Mose var utrolig godt bevart, da de ble gravd opp. Det skyldes at de knoklene har ligget på bunnen av myra, hvor det raskt har blitt oksygenfattig.
Kristoffer Buck Pedersen mener nye utgravninger kan avdekke flere godt bevarte levninger fra fortiden.
– 99,9 prosent av alle utgravinger finner sted på tørt land. Det er sjelden noen som graver ut myrområder, hvor det er gode bevaringsforhold. Knoklene lå i myren i 11 000 år, og de kunne godt ligget der 11 000 år der, sier Pedersen.
