Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noe av det første som møter den som besøker utstillingen «Vikinger – liv og legende» på British Museum, er norske smykker.
Vikingene likte å pynte seg, og det gjaldt ikke bare kvinnene. Mennene viste makt og status med forseggjorte sverd og økser, både i fredstid og når de skulle plyndre og krige.
Universitetsmuseene i Oslo, Bergen og Tromsø har lånt bort en rekke vikingfunn til utstillingen som åpner i London i dag.
Her er blant annet skjold fra Gokstad-skipet, årer fra Oseberg-skipet, en forgylt værhane til toppen av skipsmasten og et massivt halskjede i sølv.
– Det er fantastiske funn, sier Gareth Williams, britisk hovedkurator for utstillingen, til forskning.no.
Viking-trend
Pågangen er ventet å bli stor ved British Museum, som i fjor hadde 6,7 millioner besøkende.
– Det er en viking-trend for tida, og det hjelper på interessen, sier Williams.
Populære TV-serier som «Vikings» kan bidra til, eller være et tegn på, fascinasjonen for vikingtida. Samtidig er Skandinavia i vinden, takket være blant annet krimbøker og -serier.
Den første store viking-utstillingen ved British Museum på over 30 år er et resultat av årelangt samarbeid mellom museer i tre land. Etter fem måneder ved Nationalmuseet i København i fjor, er det britenes tur fram til 22. juni. Så overtar Museum für Vor- und Frühgeschichte i Berlin.
I tillegg sender British Museum ut en film av utstillingen som vil nå langt flere enn museumsgjengerne. Museet har også satt i gang sitt massive apparat av foredrag, kulturelle aktiviteter og produksjon av suvenirer.
Verdens lengste vikingskip
Arabiske mynter, sølvskatter og russiske gjenstander som det var umulig å få låne under den kalde krigen. Med bidrag fra 25 utstillinger i en rekke land og bare tre rom til rådighet har museet fått plass til mange gjenstander, beskjedent presentert i glassmontre.
Sitatene på veggene har mange opphav, alt fra islandske sagaer til jødiske kilder, og de viser at mange kom i kontakt med vikingene. Noen som handelspartnere, andre høyst ufrivillig som krigsofre.
Noe av forklaringen på hvorfor vikingene var så dyktige til å angripe, finnes i den store salen.
Annonse
Der rager deler av det lengste vikingskipet som noensinne er funnet, krigsskipet Ægir fra Roskilde i Danmark.
Med sine 37 meter kan det ha rommet 100 menn.
– Det må ha vært et fryktinngytende syn å se dette skipet nærme seg, sier kurator Thomas Williams til forskning.no. Som sin kollega Gareth Williams har han jobbet med utstillingen.
Mens vikingskipene i Oslo er vanskelige å flytte til den andre siden av byen på grunn av sin skjøre tilstand, flatpakket danskene trebitene og sendte dem over Nordsjøen.
Riktignok bare 20 prosent av skipet, det var alt arkeologene klarte å redde i utgravningene i Roskilde i 1997. Etter mange års konservering ble skipet for første gang vist under utstillingen i København i 2013.
Kampen om Norge
Ægir-skipet er selve symbolet på vikingene som sjøfarere. Utstillingen kretser rundt denne utferdstrangen, møtene med nye kulturer, handel på tvers av kontinentene, og herjinger.
Rundt 1025 var vikingene på høyden, erobringene via sjøveien hadde skaffet dem rene maktimperier.
Skipet ble bygget i Oslofjorden, muligens etter ordre fra danskekongen Knut.
– Knut regjerte i Danmark og England, og var i ferd med å ta makten også i Norge. Det å bygge et enormt krigsskip kan ha vært en erklæring om at han mente alvor rett etter at han tok over Norge. Men det kan også ha vært Olav Haraldsson, Olav den hellige, som bygde skipet i et forsøk på å stoppe ham, sier Thomas Williams.
Hør kurator Thomas Williams fortelle om verdens lengste vikingskip:
Annonse
Graffiti fra Bergen
Blant mektige skip og forgylte våpen er det en liten trepinne fra Bergen som er konservator Gareth Williams’ personlige favoritt.
– Den har tegninger av vikingskip risset inn, det er litt som graffiti, sier han til forskning.no.
Den er ikke fra vikingtiden, men fra middelalderen. Likevel kan den fortelle mye om vikingene, mener Williams. Tegningene viser en rekke skip, muligens en leidang. Ordningen, som Williams har skrevet doktorgrad om, gikk ut på at befolkningen stilte skip og mannskap til rådighet for kongen.
– Tegningen hjelper oss med å se for oss flåten av krigsskip som Ægir-skipet nok var en del av, sier han.
Trepinnen har også en runeinnskrift: «Her farer den havdjerve», den som er modig på sjøen.
– Det minner om inskripsjoner fra vikingtida. Vikingene var poetiske, ikke bare mordere, sier Gareth Williams.
Hør kurator Gareth Williams fortelle om de norske vikingfunnene:
Voldelige samfunn
Annonse
Selv om fagfolkene bak utstillingen vil gi et mangfoldig bilde, er de opptatt av å vise vikingenes voldelige ansikt.
– Vi kommer ikke utenom det at de angrep klostre og herjet. Ordet viking betydde blant annet pirat eller herjing. Det var en yrkesbeskrivelse. På den andre siden er fortellingene om overfall ofte fortalt av ofrene, så de er nok litt skjevt framstilt, sier Gareth Williams.
Han har sett seg lei på at noen fagfolk bare dyrker de fredelige sidene ved vikingsamfunnene.
– Fram til 1960-tallet så man vikinger som utelukkende voldelige. Så skjedde det et skifte, og man gikk kanskje for langt den andre veien, sier han.
– Her prøver vi å vise begge deler.
Det er vanlig blant fagfolk i dag, mener han.
I reklamen for utstillingen har museet likevel valgt en video av brølende vikinger som stormer fram. Er det nødvendig for å lokke publikum?
– Folk flest forbinder vikingene med vold. Det er fristende for oss å utnytte det, sier Williams.
– Men den som kommer bare på grunn av det, vil bli skuffet.
Viser massegrav for første gang
Nedslipte fortenner på en viking-hodeskalle funnet i England blir brukt som eksempel på at vikingene gikk langt for å skremme fienden. Selv om de ikke hadde horn på hjelmene, slik Hollywood-filmer ynder å fortelle.
Annonse
Men vikingene var ikke uovervinnelige. Et nytt funn viser hvor galt det kunne gå.
Massegraven fra Dorset i England er aldri vist for publikum før, heller ikke da utstillingen sto i Danmark.
Den er resultatet av en henrettelse av 54 vikinger.
– De er halshogget, og hodet er plassert et stykke vekk fra kroppen. Henrettelsen viser nok et viking-angrep som gikk veldig galt, sier Thomas Williams.
Angelsakserne, som trolig sto bak, var tilsynelatende like barbariske som vikingene.
– Det mangler tre hoder, det er sannsynlig at de ble satt på stokker til skrekk og advarsel for andre vikinger som tenkte på å angripe, sier Thomas Williams.
Hør kurator Thomas Williams fortelle om viking-massegraven i England:
Norsk museum forventer mer besøk
De norske vikingfunnene vil bli sett av mange øyne i London. Da Edvard Munch-utstillingen «Det moderne øye» ble vist i Paris, Frankfurt og London i 2011-2012 kom nærmere én million, langt flere enn Munch-museet i Oslo kan drømme om å få på besøk.
Tilsvarende kan norske kulturskatter fra vikingtida nå få mer oppmerksomhet – og kanskje også trekke flere turister til norske vikingsamlinger.
Ingrid Landmark ved Kulturhistorisk museum i Oslo mener utstillingen kan få stor betydning for museet.
– Det øker interessen for våre gjenstander og utstillinger når vi bidrar til utstillingen, sier Landmark, som er magasinforvalter i Arkeologisk seksjon.
Museet har merket økt pågang, men vet ikke om det skyldes at utstillingen av de norske gjenstandene ble vist i Danmark.
Landmark understreker at interessen for vikingtida er stor uavhengig av utstillinger. Men hun tror viking-utstillingen vil gjøre europeiske turister mer oppmerksomme på norske vikingfunn.
– Ved neste besøk i Norge blir nok Vikingskipshuset på Bygdøy prioritert, sier hun.
Ville ha med Norge
Oslo-museet har lånt ut ti gjenstander og et gravfunn. Selv med betydelige bidrag til utstillingen, er ingen norske museer med som arrangører.
Kurator Gareth Williams forklarer at Kulturhistorisk museum i Oslo var i tankene i planleggingsfasen.
– Vi diskuterte om vi kunne få med Oslo, med en så stor og viktig samling hadde det vært flott å ha dem med som arrangør. Men vi fryktet at prosessen med å få utstillingen klar ville bli så lang dersom enda flere museer skulle med, at andre museer ville si nei, sier han.
Landmark vil ikke si noe om hva museet i Oslo synes om ikke å bli spurt.
– Det har ikke vært noe diskusjonstema. Vi er i alle fall positive til å bidra.