I det sørvestlige hjørnet av Tyskland har arkeologer gravd fram 2600 år gamle spor av det som kan være Nord-Europas eldste by.

Nord for Middelhavet var det sparsomt med byer før romersk tid. Det har i hvert fall forskerne gått ut i fra.

Nye utgravinger i keltiske Heuneburg ved Donau viser imidlertid at det man lenge trodde bare var en liten borg egentlig var en hel by. Byen ble til rundt år 600 f.Kr.

Omgitt av murer

Heuneburg var omgitt av murer og plassert på en åskam høyt over Donau.

På den ene siden var den beskyttet av en bratt skråning opp fra elva. På den andre siden et flatere område med en ytre bosetting som også var omgitt av murer.

Utenfor de ytre murene lå et stort antall gårder tett i tett omgitt av palisader og vanngraver, rapporterer arkeologene Manuel Fernández-Götz og Dirk Krausse i tidsskriftet Antiquity.

Endret dramatisk

Forskerne skriver at de inntil nå har regnet en annen type keltiske bosettinger fra det første og andre århundret f.Kr. som de første byer i Nord-Europa.

Oppdagelsene ved Heuneburg betyr at tidfesting av de første byene i Nord-Europa flyttes minst 400 år bakover i tid.

Oppfatningen av stedet har endret seg dramatisk. Dette var ikke en bare liten borg for en lokal høvding eller småkonge.

- I stedet for et lite fort på toppen av en ås, som dekket bare noen få hektar, vil vi i første halvdel av det sjette århundre f.Kr. ha sett en enorm bosetting på ett hundre hektar med en beregnet befolkning på 5000 innbyggere, skriver forskerne i sin artikkel.

Ikke bare barbarer

Inntil nå har man tenkt at i Europa var byer i denne perioden noe som bare fantes blant grekere, italienere og andre siviliserte folk ved Middelhavet. De nye resultatene endrer på dette.

Skillet mellom et barbarisk og primitivt Nord-Europa og et sivilisert Sør-Europa står dermed for fall.

Dersom Heuneburg virkelig var en by, kan andre funnsteder i Sentral-Europa fra samme periode også ha vært det.

Det er flere av disse i et belte fra det sentrale Frankrike, gjennom det sørlige Tyskland og inn i dagens Tsjekkia.

Disse er en del av det forskerne kaller Hallstatt-kulturen, etter et funnsted i Østerrike. Dette kan ha vært et kjerneområde for keltisk kultur som seinere spredde seg over store deler av det sentrale og vestlige Europa.

Ærefrykt

At det kom inspirasjon fra sør er imidlertid klart. Heuneburg hadde en solid bymur bygd på samme måte som man bygde bymurer ved Middelhavet.

I muren var også en monumental port som må ha imponert besøkende og gitt dem en følelse av ærefrykt når de kom til byen.

Det kan være Heuneburg som blir omtalt av den greske historikeren Herodot. Han skrev at det fantes en by som Pyrene, og at den lå der Donau starter, blant kelterne.

Handlet med grekerne

Funn viser at det ble handlet med grekerne og andre folkeslag i sør.

Det er flere store gravhauger i nærheten, noe som tyder på at byen ble styrt av en lokal elite.

Mange av gravene har blitt plyndret. En kvinnegrav som ikke er rørt av gravrøvere ble imidlertid åpnet av arkeologene i 2010. De fant både smykker og en stor spenne av gull.

Ødelagt i brann

På 500-tallet f. Kr. var det ødeleggende brann i byen. Om årsaken var opprør eller fremmede erobrere vet man ikke. Deretter ble byen bygd opp igjen i ny stil.

Heuneburg ble likevel ikke noen permanent by. Stedet ble mer eller mindre forlatt på 400-tallet f.Kr.

I dag finnes det et museum for den keltiske forhistorien på stedet, med rekonstruksjon av flere jernalderhus.

I Norge regner man med at de første byene oppsto mer enn tusen år seinere. Mange regner handelsstedet Kaupang i Vestfold på 800-tallet e.Kr. som den første byen.

Referanse:

Manuel Fernández-Götz og Dirk Krausse: “Rethinking Early Iron Age urbanisation in Central Europe: the Heuneburg site and its archaelogical environment”, Antiquity 87, 2013. Se sammendrag.