15 000 år gammel fiskestuing

Sjømat sto på menyen da nyskapende steinalderfolk i Japan samlet seg rundt bålet.

Published
Rekonstruert kar av keramikk fra jomon-perioden i Japan. Dette karet er fra Kubodera-minami på øya Honshu og er om lag 15 000 år gammelt. (Foto: Tokamchi City Museum)
Rekonstruert kar av keramikk fra jomon-perioden i Japan. Dette karet er fra Kubodera-minami på øya Honshu og er om lag 15 000 år gammelt. (Foto: Tokamchi City Museum)

Jomon-kulturen i Japan er blant de første steinalderfolkene vi vet om som lagde keramikk.

Forskere har nå greid å analysere matrester på innsida av inntil 15 000 år gamle keramikkskår.

Der har de funnet spor av sjømat.

Jeger- og fangstfolk

Inntil ganske nylig trodde arkeologene at jeger- og fangstfolk i steinalderen ikke behersket kunsten å lage kokekar av keramikk.

Keramikk er tungt å drasse på og knuses lett.

Det kan være logisk å tenke seg at det først var noe menneskene begynte å lage etter at de ble bofaste og begynte med jordbruk.

I Japan levde det imidlertid et fangstfolk som brukte leirkar allerede for 16 000 år siden. Deres kultur blir kalt jomon (skrives også jōmon) etter leirkarene de lagde.

Også fra andre deler av Asia, i Skandinavia og i Nord-Amerika er det nå mange funn som viser at også fangstfolk, ikke bare bønder, brukte kar av keramikk.

Fettstoffer

Det hendte at også steinalderfolk svidde maten. Innbrente matrester på innsiden av kokekarene kan i dag fortelle oss om kokekunst og matvaner for tusener av år siden.

I den nye studien har forskere fra Storbritannia, Japan, Nederland og Sverige greid å hente ut fettstoffer fra jomon-keramikk.

Det er også gjort analyse av grunnstoffene karbon og nitrogen funnet på keramikkskårene.

Kokte sjømat

75 prosent av prøvene hadde kjemiske verdier som tilsier at de japanske leirkarene var brukt til å koke fisk eller annen sjømat fra ferskvann eller hav.

De kjemiske sporene tyder på at det er fisk eller marine dyr høyt i næringskjeden som har havnet i gryta.

Kartet viser to av funnstedene fra den eldste jomon-perioden. På disse stedene er det funnet keramikkskår som nå er analysert for matrester. Taisho 3 på øya Hokkaido er den eldste av disse og funnene her er mellom 15 000 og 14 000 år gamle. Keramikk fra Torihama på hovedøya Honshu er rundt 12 000 år gammel. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))
Kartet viser to av funnstedene fra den eldste jomon-perioden. På disse stedene er det funnet keramikkskår som nå er analysert for matrester. Taisho 3 på øya Hokkaido er den eldste av disse og funnene her er mellom 15 000 og 14 000 år gamle. Keramikk fra Torihama på hovedøya Honshu er rundt 12 000 år gammel. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))

Alle prøvene er hentet fra perioden for mellom 15 300 og 11 200 år siden.

Fanget laks?

Flere av boplassene lå et lite stykke fra kysten. Datidas havnivå var 65 meter lavere enn i dag.

En mulighet kan være at jomon-folkene lagde stuing av laks fra sjøen som ble fanget mens den var på vei opp i elvene.

Det ikke er funnet så mange leirkar fra denne aller eldste jomon-perioden. Derfor kan man ikke vite om karene ble brukt til daglig matlaging eller om det bare var til spesielle høytider.

Det som er sikkert er at jomon-kulturen ikke bare var teknologisk oppfinnsom, men også utholdende.

I Kina og andre områder i fastlands-Asia vokste jordbruk fram for kanskje så mye som 11 000 år siden. Landsbyer med dyrking av ris og hirse tok etter hvert over for jakt og fangst.

Den utviklingen kom mye seinere til Japan, der den fangstbaserte jomon-kulturen holdt stand helt fram til det siste årtusen før vår tidsregning.

Referanse:

O. E. Craig et. al., Earliest evidence for the use of pottery, Nature, 18. april 2013