Kongens Nytorv er i dag en vakker og moderne plass i det sentrale København, men slik har det ikke alltid vært. I Middelalderen var det en slagmark, hvor byens soldater kjempet for å holde fienden ute. Det avsløres nå i en rekke arkeologiske funn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kanonkuler i alle avskygninger, et kranium og metallbeslag med avbildninger av soldater og galopperende hester.
Nye funn fra de arkeologiske utgravingene på Kongens Nytorv vitner om at det til tider gikk hett for seg ved den befestningen som i Middelalderen beskyttet København.
Stemmene fra den gangen er for lengst forstummet, men gjenstandene som graves fram, forteller om hva som foregikk.
Tre meter under gadenivå støtte arkeologene på restene av en bymur fra senmiddelalderen. Den er oppbygget af murstein, og gikk trolig hele veien rundt byen. (Foto: Sybille Hildebrandt)
Ny utgraving på vei
I århundrer har de ligget gjemt og glemt under brosteinene på Kongens Nytorv, men er gjennom de siste halvannet årene tålmodig blitt gravd fram av arkeologer fra Københavns Museum, under kyndig veiledning av Jane Jark Jensen og Duncan Alexander.
Utgravingene er nå stort sett ferdige i de to åpne feltene, og arkeologene holder på å pakke sammen utstyret og gi plass til utbyggingen av t-banen. Nå skal de starte opp et annet utgravingsfelt i løpet av de kommende ukene.
– Kongens Nytorv er en gullgruve av ting som bekrefter at det har vært en befestning her, hvor det har arbeidet soldater og foregått krigshandlinger, sier Duncan Alexander.
– Både konstruksjoner og gjenstander er heldigvis svært godt bevart, fordi Kongens Nytorv aldri har vært bebygd, og fordi det er utrolig gode bevaringsforhold i jorden.
På rundtur i utgravingsfeltene
Sammen med journalisten kravler han nedover stigen til det ene utgravingsfeltet, som er omkring ti meter bredt, fem meter langt og flere meter dypt. Han vader av sted gjennom søla og peker ivrig rundt seg.
I sit i sin gule arbeidsdress ligner den engelske utgravingslederen Duncan Alexander mest av alt på en anleggsarbeider, men han er vaskeekte arkeolog. (Foto: Sybille Hildebrandt).
– Den store røde mursteinsmuren du ser foran deg, er fra senmiddelalderen, altså fra etter 1200-tallet. Vi mener den er et utsnitt av bymuren, sier Alexander.
Muren ligger like der hvor arkeologene hadde forventet seg å finne rester av en befestning som i sin tid har løpt hele veien rundt byen.
Løvehode til skrekk og advarsel
Høsten 2010 fant de på Kongens Nytorv rester av en gigantisk port, Østerport, som var den eneste inngangen til hovedstaden.
– Vi er utrolig heldige som har funnet Østerport, for inntil nå har eksistensen bare vært beskrevet i historiske kilder. Nå har vi endelig fått dokumentert den, sier Alexander.
Porten var mye eldre enn antatt
Portens alder kommer som en stor overraskelse.
Annonse
Ifølge de historiske kildene skulle kong Christian IV ha bygget Østerport på 1600-tallet, og derfor ventet arkeologene seg en tilsvarende datering. Men i stedet finner de et byggverk som er hele 300-400 eldre.
– Det kan være at byporten hans ligger et helt annet sted, slik at vi altså har funnet den byporten som ble etablert før Christian IV, sier Jane Jark Jensen.
Porten var byens akilleshæl
Porten har ikke bare vært et imponerende bygningsverk som har hilst handelsmenn og andre gjester velkommen.
Den har også vært befestningens svake ledd, noe røvere, erobrere og andre slags fiender har forsøkt å utnytte.
Forskerne vet at det ikke bare har vært en port, men et symbol for byen som antagelig har vært en nytelse for øyet, med forseggjorte utsmykkinger og statuer.
Det kunne i hvert fall forklare hvorfor arkeologene fant et løvehode av kalkstein i vollgraven.
Vollgraven ble holdt ren og pen
Østerport har vært et betydelig bygningsverk, og det har antagelig vært en fast stab av folk som jevnlig gjorde rent og tømte porten for skitt og møkk, slik at den så pen og presentabel ut, forteller de to arkeologene.
Teorien støttes også av at veilagene var bemerkelsesverdig tomme.
Vollgraven var derimot fylt opp med allverdens gjenstander, som for eksempel såkalte regnepenninger, som kjøpmennene brukte til sitt eget interne regnskap, men som ikke var en gangbar mynt til handel.
Stolper funnet i sirlige rekker
Annonse
Duncan Alexander viser stolt sitt seneste funn fram, i form af et metallbeslag, som trolig har sittet på en bok. (Foto: Sybille Hildebrandt)
Et funn som man enda ikke kan forstå, er sirlige stolperekker som går på tvers av vollgraven.
– Vi vet ikke hva det er, og trodde i første omgang at det var snakk om en brokonstruksjon over vollgraven. Men nå mener vi at stolpene har vært brukt til å føre vannet effektivt rundt i kanalen, sier Jane Jark Jensen.
Vollgraven har vært en utfordring å fylle opp med vann. På den siden av befestningen som i sin tid vendte ut mot havet, har det ikke vært vanskelig, siden den hele tiden fikk tilført friske forsyninger av vann.
Den store utfordringen har vært å få vannet dirigert hele veien rundt København.
Snedig teknikk fylte vollgrav med vann
Den siste uken har forskerne gravd lenger ned i feltet, hvor det er dukket opp noen planker som var plassert på langs mellom stolpene.
Plankene og stolpene har trolig delt vollgraven inn i noen dammer som har gjort det mulig å dirigere vannet rundt etter behov, og dermed hele tiden sikre at vannstanden var noenlunde like høy overalt.
– Plankene har ganske enkelt demmet opp for vannet, og har ført det inn i noen smale kanaler som har sikret et konstant gjennomløp av vann, forteller Jensen.
Makabert funn i vollgraven
Den vannfylte vollgraven har vært et effektivt vern mot uønskede gjester.
– Fremmede som ville inn, men som ikke fikk adgang, måtte først over vollgraven og deretter opp over muren, noe som har vært en farefull ferd. Og funnene våre tyder på at det er skjedd et og annet på den befestningen, forteller Jensen.
Hun avslutter:
Annonse
– Blant de makabre funnene er et kranium av et menneske som antagelig har vært utsatt for en forbrytelse. Vollgraven var en effektiv måte å kvitte seg med folk og fe, og vi kan se at området foran befestningen har vært en slagmark for kriger.
