Stavangers kjente historie starter med byggingen av domkirken for snart 900 år siden. Nye skjelettanalyser tyder på at det bodde flere generasjoner kristne der før den tid.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I historiebøkene starter historien om Stavanger rundt 1125, da domkirken blir påbegynt. Ingen funn tyder på at det har vært noe bysentrum der tidligere.
Men en rekke skjeletter funnet under domkirken i 1968 antyder at det bodde flere generasjoner kristne i Stavanger før katedralen ble satt opp.
De foreløpige undersøkelsene viser at levningene stammer fra både unge barn og eldre.
Totalt ble det funnet 31 skjeletter under domkirken, men på slutten av sekstitallet var Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo fortsatt det eneste stedet man kunne oppbevare slike funn.
Rundt 1970 kom levningene tilbake til Stavanger, men i ganske dårlig forfatning. Alle beinrestene lå hulter til bulter i en svær trekasse. I fjor begynte arbeidet med å sette dem sammen.
- Fra rundt år 1000
Sean Dexter Denham er osteoarkeolog ved Arkeologisk museum i Stavanger. Han er ekspert på identifisering av beinrester, og går for tiden gjennom den store trekassa med knokler sorterer og setter dem sammen til hele skjeletter.
- Vi vet at vi fikk tilbake minst 20 skjeletter fra Oslo, men vi vet ikke helt om vi har fått alle 31.
Han studerer domkirkeskjelettene ved hjelp av teknikker som også er blitt brukt i arbeid med massegraver i Irak og eks-Jugoslavia.
I tillegg er det blitt sendt prøver til både C14- og AMS-datering, og de viser at skjelettene er fra mellom sen vikingtid og tidlig middelalder, eller rundt år 1000.
Dessverre er ikke dateringsmetodene så sikre at man kan fastslå et årstall, men jo flere prøver man tar jo sikrere kan man anslå levningenes alder, og Denham planlegger flere dateringer.
- Vi vet at skjelettene er eldre enn domkirken, men vi vet ikke nøyaktig hvor mye eldre. Dette er et stort spørsmål, og spørsmålet er hvem det er som bodde her i byen.
Skal gjøre DNA-analyser
Paula Utigard Sandvik er førsteamanuensis og biolog ved museet, og arbeider med skjelettene og resten av funnet under domkirken sammen med Denham.
Hun sier rapporten som ble skrevet etter at skjelettene ble funnet i 1968 er god, og at den, sammen med senere undersøkelser, viser at de begravde er lagt i kister.
Levningene ble begravd på en perfekt øst-vest-akse, var ikke brent, og det er ikke funnet noe gravgods i nærheten. Alt dette tyder på at de var gitt en kristen begravelse.
Annonse
Sandvik sier det virker merkelig at et så flott bygg skulle reises uten at det fantes et samfunn av kristne i byen fra før av.
- I andre norske middelalderbyer er det en del spor etter byreguleringer, gatestrukturer og husrester. Ut fra hvordan ting var organisert kan man så se om det var en by eller en stor gård. Dette mangler omtrent fullstendig fra Stavanger fra før 1000-tallet.
Hun sier bygging av domkirker ofte ses på som politiske grep, og at Stavanger Domkirke kan ha blitt til da den gifte Sigurd Jorsalfare ikke greide å få noen biskoper til å vie han med hans andre kone.
Jorsalfare var konge i Norge fra 1123 til han døde i Oslo i 1130.
- I den katolske kirke var det utenkelig med både skilsmisse og to koner, så han prøvde å få norske biskoper til å være samarbeidsvillige. Han fikk napp i Stavanger, og da fikk han nok betale for det med så mye ressurser at det kunne gi grunnlaget for kirkebygging. Jorsalfare fikk seg en ny kone, og Stavanger fikk et bispesete.
Sandvik forteller videre at hun er i ferd med å sette i gang isotopanalyser av skjelettene for å finne ut om de hadde et felles kosthold, og forhåpentligvis også DNA-analyser for å finne ut om de var i slekt.
Sandvik og Denham har enda ikke publisert noen studier om de nye opplysningene fra skjelettfunnet, men begge sier de planlegger flere studier.
- Vet nesten ingenting
Geir Atle Ersland er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen, og holder i disse dager på med første bind av en ny utgave av Stavangers historie, og historien starter i tidsrommet rundt byggingen av domkirken.
- Vi vet så og si ingenting om Stavangers historie før domkirken ble påbegynt, og bortsett fra arkeologiske funn finnes det ingen data som kan fortelle oss noe om dette.
I tillegg til skjelettene, noen stolpehull og et lag med brent kull er et steinkors blant de viktigste funnene for å danne et bilde av den gåtefulle perioden.
Annonse
Korset, som tdiligere sto et stykke fra der domkirken står i dag, regnes som landets eldste rikshistoriske monument, og ble reist til minne om Erling Skjalgsson.
Høvdingen Skjalgsson var en av landets mektigste menn i det desentraliserte Norge rundt det første tusenårsskiftet.
Flere historikere mener plasseringen av monumentet tyder på at det kan ha vært et tettsted der Stavanger ligger i dag.
Men korset har vært på museum siden 1800-tallet, og selv om det ble funnet midt i Stavanger, kan ikke forskerne være sikre på at det er der det har stått hele tiden.
- Første gang steinkorset dukker opp i kildene er nemlig ikke før i 1726. Dessuten er det vanskelig å avgjøre hvordan korset skal tolkes i forhold til byggingen av katedralen.
- Ikke nødvendigvis tettsted
Ersland sier historien om Sigurd Jorsalfare, som ble født over 60 år etter Skjalgsson døde, er rimelig sikker.
Det Snorre Sturlasson skriver om Jorsalfare stemmer også godt med det bygningsarkeologien viser, men bortsett fra Heimskringla er det dårlig med skriftlige kilder om Stavanger frem til 1200-tallet.
- Men det at vi ikke har noen skriftlige kilder betyr ikke at det ikke bodde folk der.
- De kristne begravelsene antyder at det kan ha vært en kirke der eller i nærheten, men det at det kan ha vært en kirke der betyr ikke mer enn at det på 1000-tallet ble reist mange kirker rundt i Norge uten at det nødvendigvis var et tettsted der.
Han sier vi nok må slå oss til ro med at det er interessant at det har vært kristne begravelser og antageligvis et kristent kultsted i Stavanger før domkirken ble reist, men at vi ikke kan vite hvilken sammenheng vi kan sette dette i.
Annonse
- Men spørsmålene som ikke har noen svar blir fort de mest interessante, og lufta går ut av ballongen så snart man vet svaret.
- Derfor tror jeg dette spørsmålet alltid vil være interessant. Stavangers opprinnelse vil aldri tre klart fram av historiens mørke, avslutter Ersland.