De armenske funnene inkluderer en vinpresse, et gjæringskar, rester av vinranker og vindruer, og et drikkebeger.

- Dette er, så langt, det eldste relativt komplette vinmakeri, med vinpresse, gjæringskar og lagringskrukker funnet på stedet.

Det sier Hans Barnard, arkeolog ved University of California, Los Angeles (UCLA). Han er hovedforfatter av forskningsrapporten, publisert i Journal of Archaeological Science.

Arkeologisk skattkammer

Funnet ble gjort av em gruppe arkeologer fra Armenia, Irland og USA, i ei hule nær landsbyen Areni i sør-Armenia.

Hula er alt blitt et arkeologisk skattkammer: I fjor sommer fant forskerne en 5 500 år gammel lærmokkasin på samme sted.

Karbondatering har tidfestet vinmakeriet til mellom 4 000 og 4 100 f.Kr. – tusen år tidligere enn lignende funn i Egypt.

Det sensasjonelle vinfunnet har vært i gjæringen siden 2007, da arkeologene fant inntørkede druefrø på stedet. Men det er først nå at analyser og karbondatering har bekreftet oppdagelsen av verdens eldste vinmakeri.

- For første gang har vi et komplett arkeologisk bilde av vinproduksjon som går 6 100 år tilbake i tid, sier professor Gregory Areshian i en pressemelding. Han er også arkeolog ved UCLA, og en av utgravningslederne.

Vinpresse med druefrø

Blant funnene var et grunt basseng av hardpakket leire, en meter i diameter og med en bred bassengkant som var formet så den kunne samle opp druesaft og lede saften ned i bassenget.

Dette var trolig en vinpresse – samme design har vært i bruk helt opp til 1800-tallet i Kaukasus og Middelhavsområdet, ifølge Areshian.

Mangelen på redskaper til å presse druene kan tyde på at de ble tråkket på tradisjonelt vis, med føttene.

Rundt bassenget fant arkeologene mengder av druefrø, rester av druemasse og drueranker. Botaniske analyser av druefrøene viste at de stammer fra den kjente vindruen Vitis vinifera vinifera.

Fant fargestoff fra rødvin

Forskerne brukte også en ny kjemisk analysemetode til å påvise fargestoffet maldivin på innsiden av et gjæringskar.

De fleste tidligere undersøkelser av vinrester har fokusert på tartarsyre (fra vindruer) eller bestemte typer kvae (som ble brukt som smakstilsetning).

Problemet med tartarsyre er det forekommer i mange planter utenom vindruer, og kunne forekomme naturlig i området.

Kvae ble brukt for en rekke andre ting enn vinlaging, og er dermed heller ikke noen sikker indikator.

Rester fra gjæringskaret

Malvidin, som gir farge til rødvin, er derimot en bedre pekepinn.

Det røde fargestoffet ble funnet i rester av et mørkt belegg på potteskår fra gjæringskaret.

Stoffet forekommer rett nok også i granateple som vokser i denne regionen, men Areshian påpeker at ingen spor av granatepler ble funnet i utgravningsområdet – så vinlaging er en mer sannsynlig forklaring.

- Sammen med gjenstander brukt for vinproduksjon, er malvidin en svært pålitelig indikator for vin, sier Areshian.

Vin for begravelse

Selve gjæringskaret, ca. 60 centimeter dypt og stort nok til å holde over 50 liter væske, er tankevekkende i seg selv, tilføyer han.

- I denne tidsperioden hadde man ingen måte å bevare saft på uten å gjære den. Med et slikt volum ville enhver ugjæret saft surne på kort tid, så væsken må nesten helt sikkert ha vært vin.

Vinmakeriet ble funnet mellom 20 gravplasser i området, og forskerne mener dette neppe er tilfeldig. Vinen kan ha hatt en rituell rolle når noen av befolkningen ble gravlagt. Kanskje som en hjelp på veien til det hinsidige?

Referanse:

Hans Barnard, Alek N. Dooley, Gregory Areshian, Boris Gasparyan, Kym F. Faull: Chemical evidence for wine production around 4000 BCE in the Late Chalcolithic Near Eastern highlands (Journal of Archaeological Science, 2010; DOI: 10.1016/j.jas.2010.11.012) Se sammendrag

Lenke:

Chemical analysis confirms discovery of oldest wine-making equipment ever found (UCLA pressemelding)