Arkeologer på jobb i Mexico nøyer seg ikke med spade og teskje. I jakten på en gammel sivilisasjon tar de også i bruk satellitter.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selv om filmhelten Indiana Jones helst bruker pisk og revolver, er fortsatt hakker, spader, skjeer og pensler de viktigste arbeidsredskapene for virkelighetens arkeologer.
Men nå utvider amerikanske arkeologer på utgraving i Mexico verktøykassa.
I jakten på en gammel sivilisasjon får de hjelp fra to satellitter i bane rundt jorden.
- Dette gjør oss i stand til å granske tidligere bosettinger på en helt ny måte, sier arkeolog Bill Middleton ved Rochester Institute of Technology i USA.
Først ute
Folkegruppen som bygde den gamle sivilisasjonen, kalles zapotekerne. Sivilisasjonen er mye mindre kjent enn mayaene og aztekerne, som også bygget sine sivilisasjoner i dagens Mexico.
Men på flere områder sto ikke zapotekerne tilbake for de andre store sivilisasjonene i Mesoamerika, som er benevnelsen på dette kulturområdet i det sørlige Nord-Amerika.
- Zapotekerne var først ute med å lage skriftspråk, etablere statsdannelser og bygge byer, sier Bill Middleton i en omtale av utgravingene.
Landskapskart
Zapotekernes territorielle utbredelse nådde sitt høydepunkt i årene mellom 250 og 750 etter Kristus.
Men historien deres i Mesoamerika går mange tusen år tilbake.
Fortsatt lever etterkommerne deres i det gamle kjerneområdet, delstaten Oaxaca, som grenser mot Stillehavet sør i Mexico.
Påvirket miljøet
Forskerne ved Rochester Institute of Technology i USA er spesielt interessert i finne ut hvordan zapoteker-sivilisasjonen spredte seg, både ved hjelp av økonomiske virkemidler, og ved erobringskriger.
Særlig er de nysgjerrige på hvordan den gamle kulturen påvirket og endret det naturlige miljøet i området.
- Vi tror at dagens naturmiljø, delvis er en katastrofal følge av tidligere tiders landbrukspraksis, sier Middleton i en omtale av forskningsprosjektet.
Annonse
For rundt ti tusen år siden, før menneskene hadde kommet til området, var landskapet grønt og frodig. Nå er Oaxaca karrig, med en tørr vegetasjon preget av buskvekster.
Utenfor spekteret
Satellittene har lett etter sivilisasjonens fotavtrykk i landskapet. Blant annet har NASA brukt kameraer som fanger opp lys også utenfor den synlige delen av spekteret. Materialer og strukturer i bakken reflekterer lyset tilbake mot satellittene på forskjellige måter.
Overflater og strukturer som ser helt ensartet ut med det blotte øyet, kan på denne måten framstå med helt nye detaljer og strukturer på satellittbildene.
Denne formen for satellitteknologi brukes mye over urbane områder. Nå har teknologien også vist seg nyttig innenfor arkeologien.
- Ved å sette sammen datainformasjonen til bilder, ser vi ting vi ellers ikke ville blitt klar over, sier arkeologen.
Bystater
Arkeologene har pekt ut to områder de er spesielt interessert i. Satellittene har fått i oppgave å kartlegger rundt tretti tusen kvadratkilometer av den gamle sivilisasjonens utbredelsesområde.
Resultatet er landskapsbilder som avslører ulike mineralforekomster, hvor det fantes dyrkbar mark, og forskjellige plantearter og økosystemer.
Bildene kan kanskje hjelpe forskerne med å forstå hvorfor zapotekernes statsdannelse på et tidspunkt kollapset, og hvor og hvorfor det i stedet oppstod uavhengige bystater.