Planter som vokser på tuftene av gamle bosetninger har en noe annen kjemisk sammensetning enn samme arter som vokser et lite stykke unna. Denne forskjellen kan arkeologene utnytte i jakten på nye hustufter.

Planter tar stort sett opp nitrogen fra bakken i form av isotopen N-14, med en ismett av N-15. Planter som vokser umiddelbart over gamle bosetninger synes å ha tatt opp en større dose N-15

Rob Commisso og Erle Nelson fra Simon Fraser University i Canada har samlet planter fra sørvestkysten av Grønland. Enkelte prøver var uvanlig rike på N-15, og etterfølgende graving viste at de hadde grodd over forlengst glemte og gjemte hustufter.

De mener årsaken til det økte N-15-innholdet må være menneskelig aktivitet. Når folk har tilbragt flere generasjoner på samme sted, har de bygget opp store søppelhauger og komposter. Her har de kastet planter med det vanlige forholdet mellom N-14 og N-15. Opp gjennom årene vil det følglelig ansamles mer N-15 et slikt sted, enn i omgivelsene rundt.

Dette vil deretter reflekteres i den kjemiske sammensetning i plantene som vokser umiddelbart over disse gamle kompostene, mener forskerne - et fenomen arkeologer kanskje kan benytte seg av i fremtiden.

Funnet ble publisert i Journal of Archaeological Science, vol 33, side 1167.