.gif)
Det skjøre Osebergskipet
skal fraktes i lufta
og ende opp her.
Siste tokt for vikingskipene
Osebergskipet er ikke til å kjenne igjen. Skipet står pakket inn i stålbjelker med et støvtrekk rundt.
Det gjør også de andre vikingskipene i det gamle Vikingsskipshuset på Bygdøy.
Norges nasjonalskatter er klare til flytting.
Osebergskipet har vært utstilt her siden 1926. Krybben av stål som skipet nå står i, kalt riggen, sikrer skipet mens det nye museet bygges.
Deretter skal den støtte skipet på veien til dets nye, langt mer moderne havn.

To kraner skal løfte skipet
I taket over den hypermoderne stålriggen og det svært lite moderne treskipet, som altså ble bygget rundt år 820 – for mer enn 1.200 år siden – er det satt opp en diger stålbjelke.
– Det er en skinne for to kraner som skal løfte skipet, sier David Hauer til forskning.no.
Han er konservator ved Kulturhistorisk museum og har hovedansvaret for at skipene tåler flyttingen. Dette har han jobbet med i årevis.
Når alt er klart, skal skipet fraktes langs skinnen i rundt 100 meter, før det kommer fram til plattformen hvor skipet skal være i all overskuelig framtid inne på det nye Vikingtidsmuseet.
Kan det gå galt?
Hva skjer hvis bjelken faller ned på skipet?
– Det ville vært forferdelig, men riggen ville tatt det meste av fallet, sier Hauer.
Dette er bare ett av utallige hensyn og vurderinger som er tatt med i det årelange arbeidet med å sikre vikingskipene før denne siste turen.
– Det er klart det er nervepirrende å flytte vikingskip, sier Hauer.
– Men sånn som vi har gjort det nå, så er det ikke en stor usikkerhet i det.
– Dette går kjempebra, sier Hauer.
Alle de tre vikingskipene skal flyttes på lignende måte. Under flyttingen blir skipene nøye overvåket for å oppdage vibrasjoner, last som flytter seg eller deformasjoner.

Over 1.000 år gammelt treverk
Trevirket som som disse skipene er laget av, ble ekstremt godt bevart av lagringsforholdene i jorda under gravhaugene.
Osebergskipet lå i tett blåleire, og skipet og flere av gjenstandene var i så god stand at for eksempel massevis av dun i gravkammeret klarte seg gjennom over 1.000 år.
Skipet ble likevel delvis rekonstruert og gjenoppbygget etter utgravningen i 1903.
Alle de tre vikingskipene er laget av eik. Det utgravde treet ble satt inn med linolje og et stoff kalt kreosot fra steinkulltjære før rekonstruksjonen, ifølge Kulturhistorisk museum.
Flere andre kjente funn fra Oseberggraven ble konservert på en annen måte på begynnelsen av 1900-tallet, kalt alunkonservering. Dette har gjort at tingene er veldig skjøre og må behandles ekstremt varsomt.
Dette gjelder for eksempel sledene fra Osebergfunnet. Disse er også en del av flytteprosjektet.
– Vikingskipene var relativt godt bevart og ble heldigvis ikke alunkonservert, sier David Hauer.
Men materialet er fortsatt svært uforutsigbart, med svake punkter og lunefulle egenskaper. Det er blitt undersøkt gjennom flere år for å finne ut hvor mye det tåler, forteller Hauer.


– Hvordan treet oppfører seg, ligger til grunn for alt som skal skje her. Både hvordan riggene er laget og hvor flyttebanen skal gå.
Når vikingskipet håndteres, så kommer delene til å bevege ørlitt på seg.
– Når vi skal løfte riggen, vil skipet gå gjennom små deformasjoner og bli utsatt for vibrasjoner.
Det er det tatt høyde for, slik at påvirkningen er innenfor de grenseverdiene som skipet tåler for flytting, ifølge Hauer.
Et Oseberg-formet hull
Riggen med det uvurderlige skipet veier 50 tonn. Den skal flyttes langs skinnen med en toppfart på 4,2 millimeter per sekund, rundt 25 centimeter i minuttet. Skipet skal være på plass i løpet av en dag.
Flyttingen innebærer at skipet skal gjennom veggen i det gamle Vikingskipshuset.
Foreløpig ender skinnen i en Oseberg-formet bue i veggen. Men denne ytterveggen skal åpnes, og det skal bygges opp en skinnegang med lignende metallrammer hele veien bort til det nye utstillingsstedet.
Mest lest
Dette var ikke den opprinnelige planen. Først skulle riggene fraktes på skinner på gulvet, men undersøkelser viste at dette ikke var en god løsning.
– Gulvet tåler ikke lasten av riggen, sier Hauer.
Å kjøre skipene på gulvet ville også blitt dyrere, fordi det ville krevd så mye arbeid å få gulvet til å tåle vekten, om det i det hele tatt var mulig, ifølge Hauer.
– Når du kjører på gulv, så vil gulvet bevege på seg. Da kan vi få vridninger i skipet.
Når riggen henger fra kranene i taket, er den festet i to punkter. Dermed unngås det vridninger i riggen og skipet. Da vil riggen bevege mindre på seg enn om den sto på en tralle på gulvet, forteller Hauer.
– Vi får utrolig nok noen fordeler når vi henger skipene i taket, sier han.
Den endelige prisen ble høyere
Rundt 2021 var kostnadene på selve flyttingen av skipene og de tre sledene anslått til rundt 269 millioner kroner, basert på flytting på skinner på gulvet.
Men det var før Statsbygg visste hva som trengtes for å gjennomføre flyttingen, opplyser Lars Christian Gomnæs. Han er prosjektsjef hos Statsbygg, som er byggherre for det nye Vikingtidsmuseet.
Etter at planen med å frakte skipene hengende fra skinner ble klar, ble kostnaden for selve flyttingen anslått til å bli 549 millioner kroner. Dette meldte NRK i 2024.
I tillegg kommer regningen for sikringen av skip og sleder under bygging av det nye museet, på 220 millioner kroner.
Gomnæs sier til forskning.no at dette anslaget ikke har endret seg det siste året.

Følger med på vibrasjoner
Flere meter høye søyler med vibrasjonsdempere holder riggen med Osebergskipet på plass.
Rett på utsiden av bygget er det en aktiv byggeplass, med store maskiner som utfører arbeidene. Arbeidet lager vibrasjoner, men disse støtdemperne holder skipet isolert fra alt som skjer der ute.
Støtdemperne står ikke på gulvet, men går hele veien ned til fundamentet på det gamle vikingskipshuset. Sensorer på skipet og riggen skal avsløre selv ørsmå bevegelser.
Når det blir for store vibrasjoner, går det ut varsler.
– Vi har fått flere tusen varsler om vibrasjoner.

Arbeidet har blitt stoppet
Ledige stillinger:
Når utslagene blir for store, blir arbeidet stoppet. Dette har skjedd noen få ganger de siste årene.
– Da tenker jeg at vi har truffet veldig bra. Hvis vi ikke hadde fått noen varsler, hadde noe vært galt, sier Hauer.
Han forteller at alt som skjer med skipet, for eksempel når riggen med skipet henges opp i taket, skal risikovurderes med sannsynligheter og konsekvenser.
Disse vurderingene får forskjellige fargekoder etter hvor stor risikoen er, og alle skal vurderes av museet.
– Og det er en del røde risikoer, sier David Hauer.
– Hengende last kan falle ned. Derfor er det en liten sannsynlighet for at det kan skje.
I løpet av juni skal de kjøre en testrigg gjennom denne banen. Hvis alt går i orden, skal selve flyttingen av skipene skje i september.
Det går foreløpig etter planen, opplyser Lars Christian Gomnæs ved Statsbygg.

Jordskjelv
Til slutt skal Osebergskipet ende på sin egen plattform i den nye delen, som altså henger sammen med det gamle Vikingskipshuset.
– En av de viktigste grunnene til å flytte skipene er at vi har kontroll på miljøet og luftfuktigheten, sier Göran Joryd, prosjektleder ved Kulturhistorisk museum, til forskning.no.
Det var ikke tilfelle i det gamle bygget, som altså ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet.

Det har oppstått skader, deformasjoner og sprekker på vikingskipene i løpet av tiårene i det gamle Vikingskipshuset. Skipene ville kommet til å kollapse over sine egne støtter hvis det ikke ble gjort noe, skriver Kulturhistorisk museum på sine sider.
I det nye museet skal skal også andre funn fra Oseberggraven stilles ut: Slik som en egen avdeling for tekstilene og den ekstremt godt bevarte Buddha-bøtta.

Osebergskipets en egen skrogformede plattform er støt- og vibrasjonssikker. Plattformen skal holde skipet isolert fra vibrasjoner fra alle de tusener av besøkende som kommer til å trampe forbi skipene.
Samtidig skal plattformen holde skipet trygt hvis vi blir truffet av et såkalt 500 års-jordskjelv, sier Joryd.
Men først må altså skipet flyttes dit.
LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.