Liten keiser er arkeologisk sensasjon

En sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus i norsk eie, viser seg å være en meget sjelden og høyt aktet helligdom fra romertiden. Sannsynligvis har den overlevd århundrene fordi den ble erobret og gjemt av datidens opprørere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det finnes få gullgjenstander som avbilder romerske keisere i verden. Dette er en sjelden gjenstand, sier førsteamanuensis Lazlo Berczelly.

Statuetten har vært til undersøkelse hos ham i flere måneder, ved Kulturhistoriske museer ved Universitetet i Oslo, men er nå tilbake hos eieren.

Vil vekke oppsikt

- Så langt jeg kan bedømme, er statuetten ekte, sier Berczelly. Han er i ferd med å dokumentere oppdagelsen. Det var eieren selv som brakte statuetten til universitetet fordi han ville ha den undersøkt.

Et uvanlig stykke vakker gullkunst av meget rent gull framstiller keiser Augustus i paradeuniform med høyrearmen hevet, for å formane sine soldater.

Statuetten er laget med mye detaljer, og ligner den mest kjente skulpturen vi kjenner av keiseren - en stor marmorfigur funnet i hagen til Augustus’ kone Livia. Den er to meter høy (Augustus var 1.70 m), og viser keiseren som ung mann i militæruniform. Både gullstatuetten og marmorfiguren er barfot - et tegn på guddommelig status.

Et relieff

Statuetten er flat, nesten som et relieff. I følge den norske eieren ble den funnet av hans bestefar i et nordafrikansk land. Dette satte Berczelly på sporet av det han mener er statuettens identitet.

Berczelly tror det dreier seg om en såkalt imago -den viktigste helligdommen til en romersk legion. Legionen, som var den største avdelingen i den romerske hæren, bestod som regel av mellom seks og sju tusen mann.

Berczelly har laget sin egen teori om hvordan statuetten har beveget seg. Han tror den ble erobret av soldater under opprøreren Tacfarinas, og deretter holdt skjult i mange år.

Datidens Osama bin Laden

I årene 17 til 24 etter Kristus, under keiser Tiberius (Augustus’ etterfølger), ble det nemlig opprør i den romerske senatsprovinsen Africa, ved Afrikas nordkyst. Opprørene var ledet av den tidligere romerske soldaten Tacfarinas; en skikkelig tøffing. Tre voldsomme opptøyer blusset opp før Tacfarinas ble drept og romersk orden gjenopprettet.

- Tacfarinas var datidens Osama bin Laden, og skapte store problemer for romerne. Jeg tror gullstatuetten ble erobret av Tacfarinas’ styrker under kampene mot romerne, og siden gjemt. Kanskje har den ikke dukket opp før nå i moderne tid, sier Berczelly til Apollon.

Ble trolig gjemt

Imagoen var nemlig et symbol det var knyttet stor kraft og ære til. For en fiende et viktig trofé i kamp, men ikke en gjenstand man kunne vise offentlig, eller oppbevare synlig.

- Romerne ville ha drept dersom den ble oppdaget. Derfor ble den trolig gjemt, og har overlevd århundrene, sier Berczelly.

Religiøst kraftsentrum

Imagoen var festa på en stake og ble båret av en spesiell offiser blant rytterne i et av legionens æreskompanier. Den skulle gi soldatene styrke og ærbødighet, og var legionens religiøse kraftsentrum.

Siden statuetten er flat, var den sannsynligvis lagt inn i en rund skive av sølv, gull eller forgylt bronse som nå er borte. Det finnes en liknende sølvskive med en figur av keiser Caligula.

Berczelly tror statuetten er laget av en såkalt gemmeskjærer. De var ofte tilknyttet hoffet for å lage propagandakunst for den romerske eliten.

Ville ødelegge alle skulpturer

Det finnes få avbildninger av romerske keisere i gull eller sølv, fordi edelmetaller stort sett ble støpt om. I sin levetid beordret Augustus at alle skulpturer av ham skulle ødelegges, for å demonstrere at har var en vanlig mann som ikke skulle tilbes. Berczelly regner med at statuetten ble laget etter at keiseren var død.

Bare to slike imagoer av gull er funnet tidligere: Et keiserportrett ble oppdaget i en gammel romersk kloakk ved Avanches i Sveits. Den andre ble funnet av greske soldater under veiarbeid i Hellas. Berczelly tror statuetten vil vekke oppsikt i arkeologiske miljøer internasjonalt, og jobber med en publikasjon.

Alle foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Universitetets kulturhistoriske museer (©)

Powered by Labrador CMS