Det er riktignok ikke oppskrifta på gull de britiske forskerne har funnet. Men de har en ganske god idé om hvordan alkymistenes smeltedigler kunne tåle hissige kjemikaler og ekstremt høye temperaturer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Smeltedigler fra Hessen."
Stedsbunne merkevarer er ingen ny oppfinnelse. I dag vil vi ha møbler fra Danmark og klokker fra Sveits. I middelalderen ville man ha smeltedigler fra Hessen i Tyskland. I hvert fall hvis man var alkymist.
De spesielle leirbeholderne fra Hessen hadde nemlig en uslåelig evne til å stå imot både slemme kjemikalier og svimlende høye temperaturer. Dermed var de perfekte redskaper når stoffer skulle blandes og metall skulle smeltes i jakta på gull.
De karakteristiske diglene er funnet i arkeologiske utgravninger i alt fra Skandinavia og Sentral-Europa til det koloniserte Amerika.
Og nå har altså forskere fra University College London og Cardiff University endelig oppdaget grunnen til at diglene fra Hessen var så spesielle.
Den heter mullitt, og er et stoff som ikke ble skikkelig beskrevet før på 1900-tallet.
God oppskrift
"Med et elektronmikroskop kan man se det fine nettverket av mullittnåler i keramikken fra Hessen. Disse nålene tåler både varme og sterke kjemikalier."
- Våre analyser av 50 digler fra Hessen og andre steder avslørte at den hemmelige ingrediensen i produksjonen er et aluminiumssilikat kjent som mullitt, sier lederen av prosjektet, Dr Marcos Martinón-Torres fra University College London.
- Mullitt er ekstremt motstandsdyktig mot temperaturmessige, kjemiske og mekaniske påkjenninger, og det er dette som har gjort diglene så godt egnet.
I dag er mullitt godt kjent, og brukes i ei lang rekke moderne keramiske produkter. Men pottemakerne som lagde smeltedigler for 400 år siden hadde ingen anelse om at stoffet eksisterte.
Uten å ha den fjerneste ide om hva som skjedde, begynte middelaldermenneskene å lage mullitt ved å brenne kaolinleire på over 1 100 grader. Og det fortsatte de naturligvis med.
- Pottemakere visste ikke om mullitt, men de var herre over en svært vellykket oppskrift, og derfor holdt de den konstant - og hemmelig - i århundrer, sier Martinón-Torres.
Referanse:
M. Martinón-Torres, T. Rehren, I. C. Freestone, Mullite and the mystery of Hessian wares - Crucibles popular in the Middle Ages owed their success to an ingredient used in modern ceramics. Nature, Vol. 444, 23. november 2006, s 437-438.
