Skandinaviske steinaldermennesker illustrerte ofte hva de var opptatt av i helleristninger.

Ifølge Ingrid Fuglestvedt, førsteamanuensis i arkeologi ved UiO, kan valg av motiv i steinalderkunsten fortelle oss mye om hvordan forhistoriske samfunn, tro, ideologi og slektskap utviklet seg.

- Man ser en forandring i bergkunsten. Det går fra svært enkle, naturtro tegninger av dyr, til detaljerte bilder og menneskeskikkelser, forteller hun. 

Fra dyr til menneske

I et pågående prosjekt skal Fuglestvedt forsøke å gi en oversikt på skandinavisk bergkunst fra perioden mellom 9500 og 4000 år f.Kr., for å vise sammenhenger og forklaringer på utviklingen av motivene.

Arkeologen har delt bergkunsten i to kategorier: animisme og totemisme. Animismen er preget av overfladiske dyrebilder, mens totemismen er preget av mennesker, ritualer, klantilhørighet og møter.

• Les også: Tegn i stein

I begynnelsen av perioden ser man bare enkle, naturtro bilder av storvilt som for eksempel elg, hjort, reinsdyr, bjørn og hval.

- Kunsten viser et personlig forhold til dyrene. Man ønsket seg godvilje fra dyrene, slik at de på en måte overga seg frivillig i jakten, forteller Fuglestvedt. 

Men flere tusen år senere skjer en slående endring. De samme dyrene avbildes, bare mindre i størrelse og mer stilisert. Dyrekroppene er dekorert med strekmønstre.

Mønstrene er unike for ulike områder i Skandinavia og viser trolig klantilhørighet.

- Med denne endringen kan respekten for dyrene ha blitt byttet ut med behovet  for å kontrollere dem, tror Fuglestvedt.

Men det som er mest påfallende er at figurer av mennesker i ulike aktiviteter, båter og en del geometriske figurer begynner å dukke opp. Også disse er dekorert med strekmønstre.

• Les også: Helleristninger som maktspråk

Møter og slektskap

Det finnes tre spesielt store områder med bergkunst i Skandinavia som oppstod i den sene perioden. Områdene ligger i Alta, Vingen og Nämforsen. Fuglestvedt mener dette kan ha vært møtesteder for grupper fra fjern og nær.

- Jeg tror dette var møteplasser fordi man ser bilder med lokale preg som vanligvis ikke hører til i det området. Du ser tydelig at enkeltpersoner har vært på besøk, forteller hun.

Ved å skape relasjoner mellom grupper, mener Fuglestvedt at steinaldermenneskene også skapte sin egen identitet. Noe som gjenspeiles i bergkunsten.

- Med totemismen ser vi at mennesket begynner å bli mer opptatt av opphav, identitet og sosial klasse. Jeg tror at de unike mønstrene i bergkunsten forteller noe om hvilken tilhørighet man har og hvor man kommer fra. 

Møtene forteller hvordan samfunnet og forhold mellom gruppene har utviklet seg.

- Det ble viktig å møtes i den perioden, fordi jegerfolket hadde begynt å slå seg til ro i ulike områder. Møtene var en utveksling av folk, ritualer og gaver. Samtidig var det høy status å reise langt.

• Les også: Hulemalerier fra Brasils fortid

Åndelighet og makt

Bergkunsten kan også fortelle mye om en økende åndelighet hos steinaldermennesket, hva de trodde på og hvor de opprinnelig kom fra.

- De ulike stilartene sier noe om hvordan verdenssynet deres har forandret seg. Tidlig bergkunst viser til dyrene som menneskets opphav, de var med-personer og måtte respekteres og forhandles med, selv om de var byttedyr, forteller Fuglestvedt.

Dette tror Fuglestvedt derimot endret seg senere i perioden.

- I totemismen er det økt fokus på mennesket med naturen som opphav. De har skilt seg fra dyreverdenen og begynt å kategorisere ting i naturen. De ser på seg selv som mennesker med slektskap og stammetilhørighet, fortsetter hun.

Flere av figurene fra den senere perioden er ikke like enkelt å se hva er. Fuglestvedt tror dette har en sammenheng med maktforhold mellom menneskene.

- Det er ikke sikkert at det var ment at alle i samfunnet skulle forstå hva det betød, slik at bare noen få hadde tilgang på kunnskapen. Det tror jeg kan si noe om at de som visste mest kontrollerte andre «uvitende» folk.