Annonse

Europas første tømmermenn

Steinalderfolk behersket avansert byggekunst, viser mer enn 7000 år gamle arkeologiske funn.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I det østlige Tyskland har arkeologer funnet det som skal være de eldste bevarte trekonstruksjonene i verden.

Solide bjelker av eik forteller en historie om at de første steinalderbøndene i Europa 5000 år før vår tidsregning var kløppere til å bygge i tre.

Bjelkene har vært brukt som indre kledning i brønner som disse bøndene gravde for å skaffe seg jevn tilgang på vann.

7000 år gammel eikebjelker funnet i Tyskland viser at steinalderbøndene i Europa var kløppere til å bygge i tre. Bjelkene er brukt som innvendig støtte til brønner og er derfor bevart. (Foto: Tegel et. al., PLOS One 2012)

Sikret brønner

Brønnene var inntil sju meter dype og tømmeret sikret at brønnene ikke raste sammen.

Disse menneskene brukte også tømmer til å bygge langhus. Men ingenting av det som har vært over bakken er bevart.

Materialene som ble brukt i brønnene har derimot holdt seg takket være forholdene nede i bakken.

Mestret lafting

Bjelkene ble holdt sammen av enkle, men smarte bygningsmetoder som vi fortsatt bruker i dag.

Funnet viser at steinalderbøndene mestret lafting, der stokkene felles inn i hverandre.

De fikset også en teknikk som kalles tapping der bjelker føyes sammen med et hull og en tapp.

Steinalderfolkene har dessuten låst sammenføyningene med kiler av tre.

Til sammen har dette skapt solide trerammer som holdt brønnene inntakt.

Slik har steinalderbøndene brukt eikebjelker til å støtte opp de indre veggene på en brønn. Modell som viser ulike byggeteknikker som ble brukt. (Foto: (Illustrasjon: Tegel at. al., PLOS One 2012))

Uten metallredskaper

Tidligere har man antatt at man trengte metallredskaper for å lage komplekse konstruksjoner i tømmer, skriver forskerne. De nye funnene tilbakeviser denne oppfatningen.

Bøndene som bygde disse brønnene kjente nemlig ikke til metall. De har brukt steinøkser og andre teknikker for å forme treet.

Trematerialet er så godt bevart at forskerne i dag kan studere årringene i dem.

Forskerne kan også fortelle at eiketrærne hadde stammer på maksimalt en meters tjukkelse da de ble felt.

Etter å ha splittet stammene i to med trekiler lagde steinalderbøndene bjelker som så ble delt opp i mindre bjelker.

Deretter ble bjelkene skåret til slik at de passet sammen.

Illustrasjon som viser hvordan en av trerammene som er funnet er bygd. (Foto: (Illustrasjon: Tegel at. al., PLOS One 2012))

7000 år

Brønnene er bygd av folk som tilhørte det arkeologene kaller den båndkeramiske kulturen. Dette er de første bofaste jordbrukerne i Sentral- Europa.

Tidligere fantes kun jegerfolk som levde av skogen og elvene. De første bøndene dyrket jorda på de gunstigste stedene mens rundt dem var resten av Europa dekket av tett skog.

Den båndkeramiske kulturen kom til Sentral-Europa for 7000 år siden. Folkene spredde seg fra Ungarn og utover Tsjekkia og det sentrale Tyskland før de endte opp i Frankrike i vest og Polen i øst.

Leirkar fra den båndkeramiske kulturen. Denne kulturen ble skapt av de første jordbrukspionerene i Sentral-Europa. Leirkarene er de mest typiske gjenstandene de etterlot seg. (Foto: Tegel et. al., PLOS One 2012)

Allsidig kost

Funnene av det avanserte tømrerarbeidet er gjort på tre ulike steder øst i  Tyskland. Forskerne presenterer sine funn i tidsskriftet PLOS One.

På bostedene ble det funnet spor av emmerhvete og en annen hvetesort, einkorn. Erter, linser, lin og valmuer ble også dyrket. Av ville vekster tok folk for seg av jordbær, epler, slåpetorn, bringebær og hasselnøtter.

Det ble også funnet bulmeurt (Hyoscyamus niger) som er en gammel medisinplante og etter noens mening kan ha vært brukt i ritualer.

En av brønnene ble funnet ved en bosetting med spor av nesten hundre langhus og en rekke graver.

Referanse:

Willy Tegel, Rengert Elburg, Dietrich Hakelberg, Harald Stäuble, Ulf Büntgen: “Early Neolithic Water Wells Reveal the World’s Oldest Wood Architecture,” PLOS One, 19. desember 2012.

Powered by Labrador CMS