Minst fem mennesker, sannsynligvis flere, ble lagt i denne hellekistegraven for rundt 4.000 år siden. Ved hjelp av moderne teknologi og metoder kommer vi til å finne ut utrolig mye mer om disse menneskene enn vi kunne ha gjort for bare 50 år siden. Det sier Konrad Smiarowski, forsker ved Fornminneseksjonen ved UiB Universitetsmuseet.(Foto: Universitetsmuseet/UiB)
Dette fant arkeologene i 2023: Vikingskip, gullskatter og 4.000 år gamle skjeletter
Mange funn omtales som spektakulære, enestående, uvanlige og sensasjonelle. Men noen er likevel mer oppsiktsvekkende enn andre. Her er årets arkeologiske toppfunn.
Det er ikke hver dag man oppdager et vikingskip med
georadar. Eller at nyklekkede metalldetektorister snubler over gullskatter fra
500-tallet. Og det finnes nesten ikke levninger av steinalderskjeletter i
Norge, bevaringsforholdene er for dårlige.
Forskning.no har spurt arkeologer og landets universitetsmuseer
om hva som er de gjeveste funnene i året som har gått. Dette svarte de, i
tilfeldig rekkefølge.
Skjelettene i hellekista er plassert oppå hverandre. Derfor vet ikke forskerne ennå akkurat hvor mange som ble begravet her. I hvert fall fem personer - mest sannsynlig flere.(Foto: Universitetsmuseet/UiB)
Graven var over fire meter lang og to meter bred.(Foto: Universitetsmuseet/UiB)
Hellekiste med 4.000 år gamle skjeletter i Selje på Vestlandet
Funnet ble kåret til årets funn på Det Norske Arkeologmøtet
i november. Det omtales som det mest unike steinalderfunnet i Norge på mer enn
100 år.
– Funnet er ikke spesielt bare for
Universitetsmuseet og Vestlandet. Også nasjonalt og internasjonalt kommer
dette til å få stor vitenskapelig betydning, sier Kari Loe Hjelle, museumsdirektør
ved Universitetsmuseet i Bergen.
Videre forskning på skjelettene vil la oss komme tett inn på
menneskene som levde på Vestlandet i gjennombruddsfasen for jordbruket i Norge.
Dronefoto av undersøkelsen på Rødskjær i Harstad kommune.(Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Tunanlegg fra jernalderen på Rødskjær i Harstad
Det som skulle være en rask utgraving, ble straks mer
omfattende. På Rødskjær i Harstad kommune fant arkeologene bare mer og mer, så
mange som 12-13 hus, masse ildsteder, svære kokegroper, flere produksjonsanlegg
og ovner.
Slike tunanlegg ser ut til å ligge strategisk plassert
mellom flere storgårder. Forskerne tror de kan ha fungert som samlingssteder på
nøytral grunn der aristokratiet møttes til politiske, seremonielle og religiøse
aktiviteter.
Gullgubbene er datert til merovingertid fordi menneskene som er avbildet, viser elitens klesdrakt i denne perioden.(Foto: Kulturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)
Arkeolog og prosjektleder Kathrine Stene viser frem en av de fem nye gullgubbene som ble funnet ved gudehovet i 2023.(Foto: Kulturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)
Gudehovet på Hov, et slags tempel der folk dyrket og ofret
til gudene, ble oppdaget ved en tilfeldighet tidlig på 1990-tallet. Men det
skulle bli 2023 før arkeologene virkelig fikk gravd ut området
ordentlig, i forbindelse med oppgradering av E6.
I løpet av 2000-tallet ble det funnet 28 såkalte gullgubber
her, som vitner om at dette en gang var en spesiell plass. Gullgubber er tynne,
flate biter av gull, omtrent på størrelse med en fingernegl. Forskerne vet ikke
helt hva de ble brukt til.
Under årets utgraving fant arkeologene fem til. Denne gangen
ble de funnet in situ – altså der de en gang ble plassert i fortiden. Å vite
hvor en ting en gang ble plassert, kan gjøre at forskerne skjønner litt mer. Gullgubber
stammer fra det vi kaller merovingertid i Norge, den starter rundt 550 og går
inn i vikingtiden.
Selve gudshuset var omtrent 15-16 meter langt, noe som regnes
som ganske lite. Men arkeologene tror bygningen var ganske høy. Kanskje var det
bare samfunnets elite som fikk komme inn her?
Herlaugshaugen på øya Leka i Trøndelag.(Foto: Geir Grønnesby / NTNU Vitenskapsmuseet)
En av skipsnaglene som ble funnet i Herlaugshaugen.(Foto: Geir Grønnesby / NTNU Vitenskapsmuseet)
Skipsgraven på Leka i Trøndelag
I sommer fant arkeologer i Trøndelag store nagler
under en liten undersøkelse av Herlaugshaugen på øya Leka, nord i Trøndelag. Med
sine 60 meter i diameter er haugen en av de største i landet. Funnet av skipsnaglene
bekreftet det forskerne trodde – at dette mest sannsynlig er en skipsgrav.
Annonse
I oktober kunne forskerne fortelle at haugen var datert til rundt 700 år e. Kr, altså i merovingertid – rett forut for vikingtiden.
– Det er en veldig spennende datering, for det
flytter hele tradisjonen med skipsbegravelser ganske lang tilbake i tid, sa arkeolog
Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet til universitetsavisa Gemini.
– Det forteller oss at folk her har hatt maritim kompetanse – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn det vi har
trodd før.
Gullskatten da den nettopp hadde blitt gravd ut av jorda.(Foto: Arkeologisk museum/UiS)
Slik skal halssmykket ha sett ut.(Foto: Theo Eli Gil Bell/Arkeologisk museum)
Gullskatten fra Rennesøy i Stavanger
Erlend Bore fra Sola hadde nylig kjøpt seg en metalldetektor for å komme seg ut på tur, slik fastlegen hadde rådet ham til. Han hadde ikke holdt på
med den nye hobbyen sin særlig lenge da han plutselig fant flere gullmedaljonger
som kalles brakteater, gullperler og tre gullringer på en bergknaus ved sjøen på
Rennesøy i Stavanger.
Skatten stammer sannsynligvis fra 500-tallet, den såkalte folkevandringstiden,
da mange var på flukt i Europa. Brakteatene og perlene skal ha dannet et svært
prangende halssmykke. Kanskje var skatten verdisaker som var gjemt unna, eller
kanskje var det en ofring til gudene i en dramatisk tid.
Omrisset av et vikingskip ble oppdaget etter georadarundersøkelser av en gammel gravhaug på Karmøy sommeren 2022. Etter grundige analyser slapp arkeologene nyheten om funnet i april 2023.(Foto: Arkeologisk museum, UiS)
Arkeologene oppdaget egentlig vikingskipet på Karmøy i 2022,
med såkalt georadar. Georadaren bruker radiobølger for å kartlegge det som
ligger under bakken, og det som dukket opp på skjermen til arkeologene, var intet
mindre enn omrisset av et vikingskip.
Men det var først i vår at arkeologene ved Universitetet i
Stavanger slapp nyheten. Da hadde de gjort seg flid med analyser og
undersøkelser og var sikre i sin sak.
– Georadar-signaler viser tydelig formen på et 20
meter langt skip. Det er ganske bredt og minner om Oseberg-skipet, sa Håkon Reiersen
til forskning.no.
Vikingskipet føyer seg i så fall inn som det tredje i rekken
funnet på Karmøy, sammen med Storhaugskipet og Grønhaugskipet. Begge disse
skipene er datert til siste halvdel av 700-tallet.
Annonse
Ifølge Reiersen forteller de tre vikingskipene oss at det
var her de første vikingkongene bodde.
Store strukturer som kongsbryggefundamentet er for kostbare å spare på. De gamle stokkene havnet på søppelhaugen.(Foto: Sara Langvik Berge/NIKU)
Arkeolog Håvard Hegdal fortalte entusiastisk om funnet i
videoer fra NIKU.
– Det er helt sykt, sa han.
– Det er sinnssyke dimensjoner på tømmeret her. Stokkene er
dobbelt så tjukke som noen vi har funnet før.
Brygga ble møysommelig dokumentert og havnet så på
søppelhaugen, som de fleste slike store konstruksjoner fra de omfattende
middelalderutgravingene i Oslo de siste tiårene.
– Vi har gravd frem uendelig mye fint her, ikke bare
Kongsbrygga, men også masse flotte gjenstander. Vi skulle hatt et eget
middelaldermuseum for å vise fram dette, sa Hegdal til forskning.no.
Denne 3.000 år gamle, velbevarte pilen gir et unikt innblikk i forhistoriens håndverksteknikker, ifølge brearkeolog Espen Finstad.(Foto: Espen Finstad/Secrets of the Ice/Innlandet Fylkeskommune)
En helt spesiell pilspiss i fjellheimen
Sikringsprogrammet Secrets of the Ice i Innlandet kommune har
dessverre gode forhold for tida.
Årets sesong i fjellheimen i Innlandet ga 250 funn, forteller
Finstad. Et av dem fortjener en plass på lista over årets funn, mener han. Nemlig
«Norges best bevarte pil fra steinbrukende tid», smeltet frem fra isen rundt
2.000 meter over havet i Jotunheimen.