Det er ikke hver dag man oppdager et vikingskip med georadar. Eller at nyklekkede metalldetektorister snubler over gullskatter fra 500-tallet. Og det finnes nesten ikke levninger av steinalderskjeletter i Norge, bevaringsforholdene er for dårlige.

Forskning.no har spurt arkeologer og landets universitetsmuseer om hva som er de gjeveste funnene i året som har gått. Dette svarte de, i tilfeldig rekkefølge.

Hellekiste med 4.000 år gamle skjeletter i Selje på Vestlandet

På Seljesanden på Vestlandet ble det i sommer oppdaget en hellekistegrav med levninger fra minst fem personer som levde her for rundt 4.000 år siden.

Funnet ble kåret til årets funn på Det Norske Arkeologmøtet i november. Det omtales som det mest unike steinalderfunnet i Norge på mer enn 100 år.

– Funnet er ikke spesielt bare for Universitetsmuseet og Vestlandet. Også nasjonalt og internasjonalt kommer dette til å få stor vitenskapelig betydning, sier Kari Loe Hjelle, museumsdirektør ved Universitetsmuseet i Bergen.

Videre forskning på skjelettene vil la oss komme tett inn på menneskene som levde på Vestlandet i gjennombruddsfasen for jordbruket i Norge.

Tunanlegg fra jernalderen på Rødskjær i Harstad

Det som skulle være en rask utgraving, ble straks mer omfattende. På Rødskjær i Harstad kommune fant arkeologene bare mer og mer, så mange som 12-13 hus, masse ildsteder, svære kokegroper, flere produksjonsanlegg og ovner.

Arkeologene tror det er snakk om et tunanlegg fra jernalderen. Foreløpig datering tyder på at det hovedsakelig var i bruk mellom 200 og 500 e.Kr.

Slike tunanlegg ser ut til å ligge strategisk plassert mellom flere storgårder. Forskerne tror de kan ha fungert som samlingssteder på nøytral grunn der aristokratiet møttes til politiske, seremonielle og religiøse aktiviteter.

Gudehov og gullgubber på Hov ved Lillehammer

Gudehovet på Hov, et slags tempel der folk dyrket og ofret til gudene, ble oppdaget ved en tilfeldighet tidlig på 1990-tallet. Men det skulle bli 2023 før arkeologene virkelig fikk gravd ut området ordentlig, i forbindelse med oppgradering av E6.

I løpet av 2000-tallet ble det funnet 28 såkalte gullgubber her, som vitner om at dette en gang var en spesiell plass. Gullgubber er tynne, flate biter av gull, omtrent på størrelse med en fingernegl. Forskerne vet ikke helt hva de ble brukt til.

Under årets utgraving fant arkeologene fem til. Denne gangen ble de funnet in situ – altså der de en gang ble plassert i fortiden. Å vite hvor en ting en gang ble plassert, kan gjøre at forskerne skjønner litt mer. Gullgubber stammer fra det vi kaller merovingertid i Norge, den starter rundt 550 og går inn i vikingtiden.

Selve gudshuset var omtrent 15-16 meter langt, noe som regnes som ganske lite. Men arkeologene tror bygningen var ganske høy. Kanskje var det bare samfunnets elite som fikk komme inn her?

Skipsgraven på Leka i Trøndelag

I sommer fant arkeologer i Trøndelag store nagler under en liten undersøkelse av Herlaugshaugen på øya Leka, nord i Trøndelag. Med sine 60 meter i diameter er haugen en av de største i landet. Funnet av skipsnaglene bekreftet det forskerne trodde – at dette mest sannsynlig er en skipsgrav.

I oktober kunne forskerne fortelle at haugen var datert til rundt 700 år e. Kr, altså i merovingertid – rett forut for vikingtiden.

– Det er en veldig spennende datering, for det flytter hele tradisjonen med skipsbegravelser ganske lang tilbake i tid, sa arkeolog Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet til universitetsavisa Gemini.

– Det forteller oss at folk her har hatt maritim kompetanse – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn det vi har trodd før.

Gullskatten fra Rennesøy i Stavanger

Erlend Bore fra Sola hadde nylig kjøpt seg en metalldetektor for å komme seg ut på tur, slik fastlegen hadde rådet ham til. Han hadde ikke holdt på med den nye hobbyen sin særlig lenge da han plutselig fant flere gullmedaljonger som kalles brakteater, gullperler og tre gullringer på en bergknaus ved sjøen på Rennesøy i Stavanger.

Bore lurte på om det var sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var det ikke. Det var 100 gram gull. Et av de største gullfunnene av sitt slag i Norge.

Skatten stammer sannsynligvis fra 500-tallet, den såkalte folkevandringstiden, da mange var på flukt i Europa. Brakteatene og perlene skal ha dannet et svært prangende halssmykke. Kanskje var skatten verdisaker som var gjemt unna, eller kanskje var det en ofring til gudene i en dramatisk tid.

Vikingskipet på Karmøy i Rogaland

Arkeologene oppdaget egentlig vikingskipet på Karmøy i 2022, med såkalt georadar. Georadaren bruker radiobølger for å kartlegge det som ligger under bakken, og det som dukket opp på skjermen til arkeologene, var intet mindre enn omrisset av et vikingskip.

Men det var først i vår at arkeologene ved Universitetet i Stavanger slapp nyheten. Da hadde de gjort seg flid med analyser og undersøkelser og var sikre i sin sak.

– Georadar-signaler viser tydelig formen på et 20 meter langt skip. Det er ganske bredt og minner om Oseberg-skipet, sa Håkon Reiersen til forskning.no.

Vikingskipet føyer seg i så fall inn som det tredje i rekken funnet på Karmøy, sammen med Storhaugskipet og Grønhaugskipet. Begge disse skipene er datert til siste halvdel av 700-tallet.

Ifølge Reiersen forteller de tre vikingskipene oss at det var her de første vikingkongene bodde.

Kongens brygge i Oslo

I mars fant arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) åtte meter med intakt bryggefundament fra kongens brygge i det som en gang var havna i Middelalder-Oslo.

Arkeolog Håvard Hegdal fortalte entusiastisk om funnet i videoer fra NIKU.

– Det er helt sykt, sa han.

– Det er sinnssyke dimensjoner på tømmeret her. Stokkene er dobbelt så tjukke som noen vi har funnet før.

Brygga ble møysommelig dokumentert og havnet så på søppelhaugen, som de fleste slike store konstruksjoner fra de omfattende middelalderutgravingene i Oslo de siste tiårene.

– Vi har gravd frem uendelig mye fint her, ikke bare Kongsbrygga, men også masse flotte gjenstander. Vi skulle hatt et eget middelaldermuseum for å vise fram dette, sa Hegdal til forskning.no.

På slutten av året kom dateringen som bekreftet at det virkelig var kongens brygge.

En helt spesiell pilspiss i fjellheimen

Sikringsprogrammet Secrets of the Ice i Innlandet kommune har dessverre gode forhold for tida.

– Jeg hadde aldri forestilt meg så kjappe endringer og så stor smelting som det har vært. Det er helt ekstremt, sa brearkeolog Espen Finstad til forskning.no tidligere i år.

Årets sesong i fjellheimen i Innlandet ga 250 funn, forteller Finstad. Et av dem fortjener en plass på lista over årets funn, mener han. Nemlig «Norges best bevarte pil fra steinbrukende tid», smeltet frem fra isen rundt 2.000 meter over havet i Jotunheimen.

Den ca. 3.000 år gamle pilen har en spiss laget av kvartsitt. Skaft, surring, bek og styrefjær er bevart.

– Aldri før er det funnet noe tilsvarende med bedre bevaringsgrad i Norge, sier den erfarne brearkeologen.

- Dette gir et unikt innblikk i forhistoriens håndverksteknikker. Vi kommer tett på forhistoriens reinsdyrjegere, sier han.

Ifølge Finstad er den spesielle pilen selve «oppskriften og bruksanvisningen» til hvordan de mange tusen andre steinspissene funnet i Norge er laget.

– Med dette funnet forstår vi også så mye mer av alle de andre funnene.

Vikinggrav i hagen, vikinghus og steinalder-flint

Forskning.no har skrevet om flere funn enn dem som er på lista her.

Jammen var det noen som fant en vikinggrav i hagen sin i år også, i Setesdal i Valle kommune. (Denne ble funnet i Oslo i 2022.)

På Sem i Eiker fant arkeologene i sommer blant annet det som muligens er et 40 meter langt vikinghus.

Fiskefellene som ble oppdaget i Jotunheimen sommeren 2022, ble gravd ut sommeren 2023.

På Vinjeøra sør i Trøndelag fant arkeologene flintgjenstander fra steinalderfolk som kom til Norge fra øst, og i Trondheim fant de en spillebrikke med runeinnskrift fra middelalderen.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no