Når kom moderne mennesker som så ut som du og jeg for første gang til vår verdensdel? Arkeologer skyver nå tidspunktet bakover i tid. To nye studier fra hvert sitt hjørne av Europa ble publisert i går.

I disse studiene blir gamle arkeologiske funn gjennomgått på nytt - og får ny betydning.

I tillegg til mer kunnskap om når de første moderne mennesker kom til Europa kan de nye resultatene lære oss mer om de som kom før oss - de nå utdødde neandertalerne.

Var neandertalerne så smarte som mange vil ha det til, eller er funn av avanserte redskaper og smykker fra mer enn 40 000 år tilbake egentlig spor av de første Homo sapiens?

Melketenner

Puglia er en region som utgjør hælen på den italienske støvelen. På funnstedet Grotta del Cavallo i Puglia ble det under utgravinger i 1964 funnet to melketenner.

Man har trodd at de to jekslene stammet fra neandertalerbarn. Forskere slår nå fast at dette ikke er riktig, og at de stammer fra Homo sapiens.

Dessuten dateres tennene til å være mellom 45 000 og 43 000 år gamle.

Det vil bety at de er de eldste spor av moderne mennesker i Europa.

Snegler og skjell

Melketennene ble funnet sammen med kjeder, beinredskaper og fargestoffer.

Disse kjedene kan ha vært brukt som smykke eller som dekorasjon på en drakt.


Selve tennene har det ikke vært mulig å datere direkte, og i stedet har man datert skjellene og sneglehusene som menneskene har brukt til å pynte seg.

Forskerne vet ikke om tennene stammer fra ett og samme barn eller fra to ulike barn, og de vet ikke hvem som brukte smykkene.

Ny datering

I kampen om å presentere det eldste funnet kniver forskerne som har nydatert de italienske melketennene med et annet forskerteam.

Denne forskergruppa har tatt for seg en kjeve fra et moderne menneske funnet i en hule i Devon i England i 1927.

Kjeven fra Devon, som ikke er komplett, har tidligere blitt datert til å være om lag 35 000 år gammel.

Ved hjelp av andre arkeologiske funn gjort under utgravningene mener nå forskerne at kjeven må være mellom 45 000 og 41 000 år gammel, og dermed det eldste funnet av moderne mennesker i Nord-Europa.

Også her er dateringen gjort indirekte.

Forskerne har ikke greid å hente ut DNA fra kjeven og har dermed ikke kunnet gjøre noen genanalyse.

Begge studiene er publisert i tidsskriftet Nature.

Overlappet

De nye funnene fra Sør-Italia og England tyder på en rask spredning av moderne mennesker over store deler av Europa.

Det tegnes et bilde av steinalderens Europa der Homo sapiens kom tidligere enn arkeologene inntil nå har kunnet bevise.

Til dette bildet hører det at vi overlappet med neandertalerne i flere tusen år, før neandertalerne døde ut en gang før 30 000 år siden.

Hvilke funn fra denne perioden stammer fra neandertalerne og hvilke stammer fra moderne mennesker? Tok neandertalerne, som noen har ment, opp teknologi og symboler fra de innvandrende Homo sapiens?

De nye studiene, spesielt den fra Italias hæl, kan bety at redskaper og boplasser som arkeologer tidligere har funnet og har antatt å tilhøre neandertalerne, egentlig er spor av moderne mennesker.

Bekrefter teoriene

Førsteamanuensis Sheila Coulson ved Universitetet i Oslo mener at det ikke er usannsynlig at moderne mennesker kan ha kommet til Europa så tidlig som de nye dateringene tyder på. Hun har ikke selv deltatt i noen av de to internasjonale forskerteamene.

- Det bekrefter hva vi har kunnet anta, sier hun til forskning.no.

At man kan puffe tidspunktet for de første Homo sapiens i Europa noen tusen år bakover i tid er ikke revolusjonerende i seg selv.

Derimot påpeker Coulson at det har stor betydning om man kan klargjøre om det er neandertalere eller moderne mennesker som står bak funn av avanserte redskaper og kulturelle symboler fra denne perioden.

Ikke så smart?

Kanskje var ikke neandertalerne like smarte som mange har trodd, i hvert fall kan det være at de ikke oppførte seg på samme måte som moderne mennesker når det gjelder smykker og kunst.

• Se også: Neandertalerne kan ha blitt overvurdert.

I det sentrale og det sørlige Italia er det gjort flere funn knyttet til den såkalte Uluzzian-kulturen. Uluzzian er en betegnelse på et sett av teknologi og kulturelle utrykk som er funnet på flere arkeologiske funnsteder.

Melketennene i Puglia er viktige komponenter av disse funnene. Når man nå kan påvise at dette ikke er neandertaler-tenner, sier man samtidig at Uluzzian-kulturen ikke var skapt av neandertalere, men at det var de første spor av Homo sapiens på den italienske halvøya.

Nytolket

Også andre slike sett av teknologi og kultur fra andre deler av Europa, datert til samme periode, kan bli tolket på ny.

Noen har lansert ideer om at funnene fra denne perioden kan tolkes som en overgangsfase der neandertalernes kultur endret seg under påvirkning utenfra. Sheila Coulson ved UiO er kritisk til tanken om en slik overgangsfase over flere tusen år.

Teknikkene for datering utvikler seg med sjumilssteg, og det kan komme nye dateringer også på andre arkeologiske funn.

Coulson sier at vi kan vente oss nye resultater etter som gamle arkeologiske funn blir gjennomgått, blant annet fra Tsjekkia og Frankrike.

Artikkelen er endret 3. november 2011 kl. 10.30. Endringen gjelder tidfesting for når forskerne antar neandertalerne døde ut.

Referanser:

Tom Higham, Tim Compton, Chris Stringer, Roger Jacobi, Beth Shapiro, Erik Trinkaus, Barry Chandler, Flora Gröning, Chris Collins, Simon Hillson, Paul O’Higgins, Charles FitzGerald og Michael Fagan: ”The earliest evidence for anatomically modern humans in northwestern Europe,” Nature 2. november 2011. Se sammendrag.

Stefano Benazzi, Katerina Douka, Cinzia Fornai, Catherine C. Bauer, Ottmar Kullmer, Jiří Svoboda, Ildikó Pap, Francesco Mallegni, Priscilla Bayle, Michael Coquerelle, Silvana Condemi, Annamaria Ronchitelli, Katerina Harvati og Gerhard W. Weber: Early dispersal of modern humans in Europe and implications for Neanderthal behaviour, Nature 2. november 2011. Se sammendrag.