Neandertalerne streifet omkring i Europa i mange tusen år. Et av vitenskapens virkelig seiglivede mysterier er hvorfor de forsvant. Nå mener forskere at de ikke ble myrdet i det hele tatt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
New Scientist lurer på om dette er det eldste mordmysteriet av dem alle: ble neandertalerne fortrengt av det moderne menneske? Eller var det klimaet?
Nå har 30 forskere gått sammen for å løse mysteriet som så lenge har splittet forskerstanden.
Frøs i hjel?
De har kommet til at neandertalerne rett og slett ikke hadde teknologi til å overleve stadig strengere klima. Og, i stedet for å være skyldige i utryddelsen, var også de tidligste moderne mennesker på grensen til å lide samme skjebne.
Ledet av Tjeerd van Andel fra Cambridge, samlet arkeologer, antropologer, geologer og klimaforskere inn et enormt biologisk, miljømessig og sosialt materiale om livet fra 40 000 år til for 20 000 år siden.
Enormt materiale
Det inkluderer borekjerner og data fra 400 arkeologiske bosteder, fossile beinrester og steinredskaper. Dette har de satt sammen med klimamodeller og datering av boplasser og kulturgjenstander.
"Da kulda kom fikk neandertalerne problemer."
Borekjerner fra innlandsisen på Grønland viser at klimaet varierte kraftig i siste istid. Spesielt i perioden fra 70 000 til 20 000 år siden var svingningene store. Gjennomsnittstemperaturene kunne variere flere grader i løpet av et tiår.
Voldsomme klimavariasjoner
Studien viser at disse skiftende værforholdene hadde en dramatisk effekt på flora og fauna. Og på både neandertalere og moderne mennesker.
Da iskappen vokste sydover for 30 000 år siden, flyktet neandertalerne foran breen mot varmere himmelstrøk.
- Det er overraskende i hvilken grad neandertalerne ble skremt av kulden, sier arkeologen William Davies til New Scientist. Han er medforfatter av studien, og arbeider ved universitetet i Southampton.
Hjelpeløse mot kulden
De tidligste moderne menneskene skal være Aurignac-folket, som dukket opp for 40 000 år siden. Studien viser at heller ikke de kunne mestre kulden. De flyktet sydover, og for 25 000 år siden var de redusert til noen få flyktninger, for eksempel i sydvestre deler av Frankrike og langs bredden av Svartehavet.
Arkeologiske bevis tyder på at begge typer mennesker eksisterte samtidig i mange tusen år, men de konkurrerte om stadig mindre ressurser. Dette kunne innebære slutten både på neandertalerne og det moderne mennesket, men ga plass til den teknologisk mer avanserte La Gravette-kulturen.
"Neandertalerne og de moderne menneskene kjempet om de samme ressursene."
La Gravette
Annonse
La Gravette-kulturen kom til syne i Østeuropa for 29 000 - 30 000 år siden. Da hadde de komplett ny teknologi med nye verktøy som kastespyd og fiskegarn. Dette tillot dem å fange et bredere spekter av bytte.
De hadde også sydde pelser og vevde tekstiler til å holde kulden ute. Deres evne til å leve i det tøffe klimaet revitaliserte den menneskelige befolkningen.
Neandertalerne på sin side, uten verken nytt blod eller ny teknologi, greide ikke å overleve. De døde ut for rundt 28 000 år siden.
Neandertalereksperten Paul Pettitt fra universitetet i Sheffield fascineres av at klimaet påvirket Aurignac-folket like mye som neandertalerne. De valgte også samme strategi, nemlig å komme seg vekk.
Revolusjon
I kontrast til dette kom La Gravette-kulturen med sin teknologi og reorganiserte selve måten å leve på i Europa. Pettitt sier dette steget var likeså revolusjonerende som det å utvikle oss til Homo sapiens i første omgang.
Så gjenstår det å se om det siste ord er sagt om neandertalernes skjebne.
