Nord-Amerika for 13 000 år siden: Isbreene har smeltet, klimaet er mildt. Flokker av mammut, kameler, hester, bison, kjempedovendyr og andre store pattedyr vandrer over prærien, og gir godt med mat til kontinentets første innbyggere.

Blant disse finner vi den dominerende clovis-kulturen.

Så plutselig, for 12 900 år siden blir alt forandret. Clovisfolket forsvinner, de store pattedyrene dør ut - og det blir kaldt. Yngre Dryas har startet, og vil vare i 600 år, før varmen gradvis kommer tilbake.

Hva skjedde?

Komet eller bresmelting?

Vanligvis blir klimaendringen forklart som en effekt av bresmeltingen (se faktaboks), men det har lenge versert alternative forklaringer som inkluderer utenomjordisk påvirkning.

Sist uke la 25 forskere fram en slik forklaring på The American Geophysical Unions årlige møte, i Mexico: Cloviskulturen fikk nådestøtet av en komet!

Påstanden har vakt oppsikt, har fått bred omtale i flere betydningsfulle internasjonale forskningstidsskrifter, og vil neppe stå uimotsagt - folk har gjerne en viss skepsis til utenomjordiske forklaringer, i hvert fall når et fenomen tilsynelatende kan forklares godt uten hjelp av kometer og meteoritter.

Har skjedd tidligere

Dette fenomenet kjenner vi fra diskusjonene rundt utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden. Her står meteorittforklaringen sterkt i dag, men utfordres stadig av alternative og/eller supplerende forklaringer.

Noe mindre sterkt står den i spørsmålet om hva som forårsaket tidenes største utryddelseskatastrofe, i ovegangen Perm-Trias for 225 millioner år siden.

Vi kjenner også flere forsøk på å forklare undergangen av gamle kulturer, for eksempel ulike bronsealderkulturer, ved hjelp av astrononomiske katastrofer, men disse har ikke vunnet noe stort publikum blant forskerne.

Men nå kommer altså kometforklaringen på tre tilsynelatende sammenfallende og dramatiske hendelser i Nord-Amerika for cirka 13 000 år siden: Kulden setter plutselig inn, Cloviskulturen forsvinner og en rekke store pattedyr, hele 35 slekter, dør ut.

(Både hesten og kamelen oppsto i Amerika, ble utryddet, og overlevde takket være de individene som hade utvandret til Asia - i motsatt retning av menneskene.)

Andre forklaringer

Kulden er tradisjonelt blitt forklart som en bieffekt av bresmeltingen (se faktaramme). Cloviskulturens fall kan man godt forklare som en effekt av kulden igjen, mens utryddelsen av de store pattedyrene kan forklares som en kombinert effekt av jaktpresset fra den hurtig voksende steinalderbefolkningen og det forverrede klimaet.

Slik sett trenger vi ikke kometen - hadde det ikke vært for at forskerne har funnet tegn som tyder på at den kan ha rammet jorda - og at den i så fall kanskje kan forklare alle hendelsene enda bedre.

Intet krater

På møtet i the American Geophysical Union la forskergruppen fram funn som tyder på at en komet, fem kilometer stor, kom inn i jordas atmosfære for 12 900 år siden, eksploderte over ismassene i nord - og dermed forårsaket flommen av smeltevann ut i Atlanterhavet, med påfølgende Yngre Dryas.

Det finnes imidlertid intet sentralt krater. Dette skyldes at kometrestene gikk i isen, sier forskerne. De mener imidlertid at fire fordypninger i De store sjøene, som på denne tiden lå under is, kan være forårsaket av kometen. I tillegg mener de at de såkalte Carolina bays - tusenvis av mindre fordypninger langs den amerikanske Atlanterhavskysten, ble skapt av nedfallet.

Flere av disse fordypningene ligger på en linje som kan peke mot de store sjøer, og dermed tolkes som nedfall fra et hovedkrater der oppe. Men her får forskerne sterk motstand fra andre geologer, som kan forklare Carolina bays på andre og bedre måter, mener de.

Kjemiske spor

Forskerne mener videre å finne rester etter nedfallet i geologiske avsetninge assosiert med 25 forskjellige arkeologiske funnsteder spredt over det nord-amerikanske kontinent. Ni av disse er Clovis.

De mener også å ha funnet spor så langt borte som i Europa, i belgiske utgavninger.

I et smalt bånd av jord finner forskerne små sfærer av glass og karbon (nanodiamanter), som ellers bare finnes i meteoritter, de finner forekomster av grunnstoffet irridium som de mener er unormalt høyt og dermed tyder på et meteorittnedslag, og de finner karbonrester, et fullerin med den sjeldne isotopen Helium-3, som er langt mer vanlig i kosmos enn på jorda.

Brann

I tillegg finner de et svart lag av karbonisert materiale, sot, i funnsteder spredt over hele kontinentet. Kan dette være restene av store branner som herjet Nord-Amerika i etterkant av nedslaget? Det svarte laget ble lagt ned i grunnen rett før Yngre Dryas slo inn, viser geologenes studier.

Gikk Clovis-folket - og de store pattedyrene - under i en katastrofe av gigantiske branner, etterfulgt av mørke og kulde?

Etter 12 900 før vår tid finner forskerne indirekte tegn på at Cloviskulturen utviklet seg til en menneskelig tragedie. De karakteristiske clovis-pilespisene forsvinner, og etterhvert dukker det opp en ny type spisser, de såkalte redstone-spissene. De dateres til å være cirka 12 750 år gamle og yngre.

Før den antatte katastrofen var 75 prosent av pilespissene clovis, etter katastrofen var de borte. Hvis vi antar at pilespisser representerer mennesker - hvilket ikke er helt urimelig - sank altså befolkningen i Nord-Amerika med 75 prosent ved inngangen til Yngre Dryas - uansett hva som forårsaket overgangen.