For rundt 2300 år siden begynte noen øverst på rangstigen i det kinesiske samfunnet et vanvittig prosjekt. Den dagen keiser Qui Shi Huangdi døde, skulle han begraves i en miniatyrutgave av sitt eget, enorme rike.

Noe av det som skulle følge han i graven var en egen hær, og den skulle være diger. Så langt har arkeologer funnet rundt 7000 leiresoldater i menneskestørrelse, og soldatene ble plassert i formasjon, som om de var klare til å marsjere ut i krigen.

Det er fotsoldater, offiserer og generaler blant soldatene. Noen sitter på hester i full størrelse. Ingen vet hvor mange arbeidstimer det må ha tatt å sette dette sammen.

Hele gravområdet dekker nesten 100 kvadratkilometer, og soldatene står plassert et stykke fra selve graven til keiseren. Denne hæren var helt ukjent fram til den ble oppdaget i 1974.

Siden den gang har det blitt gjort mye forskning på det stormannsgale prosjektet, blant annet fordi det kan si mye om hvor kapabelt det kinesiske samfunnet var for 2300 år siden.

Nå har britiske og kinesiske arkeologer undersøkt disse statuene for å finne ut mer om hvordan de ble laget. De tegner et bilde av den enorme produksjonskapasiteten som skulle til for å lage denne hæren.

Leire og ovner

Så vidt forskerne vet, var det aldri gjennomført et så stort byggeprosjekt i Kina før terrakottahæren ble bygget.

De anslår at det krevde rundt 700 000 håndverkere og arbeidere for å gjennomføre arbeidet, som skal ha tatt rundt 40 år. Forskerne har undersøkt den brente leiren som ble brukt til å lage statuene, og sammenlignet det med leire steder rundt graven.  

Det viste seg at leiren ble hentet rett i nærheten. Dette er ikke overraskende, mener forskerne, siden de trengte store mengder leire for å lage alle disse soldatene. Forskerne anslår at det trengtes svimlende 1050 tonn med leire.

Det ville vært veldig tungvint å flytte denne leiren lange avstander til verksteder som kunne laget figurene, så verkstedene lå også rett i nærheten.

Koordinert

Men, det viste seg at leiren også ble samlet på et sted før den ble sendt ut til verkstedene, mener forskerne. De hevder å se spor etter at leiren følger den samme oppskriften, med de samme tilsetningsstoffene.

Dette ble sannsynligvis gjort for å sikre at produksjonen gikk så greit som mulig, og at håndverkerne skulle forholde seg til den samme miksen.

Andre arkeologiprosjekter har funnet rester og spor etter ovner som ble brukt til å brenne leiren. Disse kan ha ligget noen få hundre meter fra gropen hvor soldatene ble plassert. Dette har også klare praktiske grunner, siden de skjøre statuene på 150-200 kilo sikkert var vanskelige å flytte på.

Ovnene som ble brukt til å brenne leiren må ha vært flere meter høye for å få plass til statuer av mennesker og hester. Samtidig tror forskerne at armer, ben og kropper ble laget på ulike verksteder.

Hele gravkomplekset til Qui Shi Huangdi bærer preg av at det kinesiske samfunnet kunne organisere digre prosjekter på denne tiden, konkluderer forskerne.

Referanse:

Quinn mfl: Building the Terracotta Army: ceramic craft technology and organisation of production at Qin Shihuang’s mausoleum complex. Antiquity, Volume 91, Issue 358. DOI: doi.org/10.15184/aqy.2017.126.