Vraket av regalskipet Vasas søsterskip Äpplet er funnet i et sund ved Vaxholm, opplyser marinarkeologer ved Vrak – Museum of Wrecks i Stockholm. Her er en kanonport sett utenfra, på øvre batteridekk ved styrbord akter.

Vraket av Vasas søsterskip Äpplet er funnet

Vraket av regalskipet Vasas søsterskip Äpplet er funnet i et sund ved Vaxholm, ifølge marinarkeologer. Funnet blir omtalt som «spektakulært».

Det store vraket ble oppdaget i desember 2021, men først mandag ble det kjent at det virkelig er Äpplet som er funnet.

Vraket ble oppdaget da marinearkeologer fra Vrak – Museum of Wrecks i Stockholm – gjorde undersøkelser sammen med marinen, skriver museet i en pressemelding. Funnstedet ligger i sundet utenfor den svenske hovedstaden.

Funnet omtales av museet som unikt i verdenssammenheng.

Pulsen steg hos marinarkeologene

Äpplet ble sjøsatt i 1629 og bygget av de samme skipsbyggerne som ferdigstilte skipet Vasa ett år tidligere.

Vrakets skipssider var delvis falt ned på bunnen, men det øvrige skroget er bevart opp til nedre kanondekk. Man kunne konstatere at det dreide seg om et orlogsskip med to kanondekk.

– Pulsen steg virkelig da vi så hvor likt vraket var Vasa. Begge konstruksjonene og de kraftige dimensjonene var veldig gjenkjennelige. Håpet om å finne et av Vasas søsterskip ble tent hos oss, sier marinarkeolog Jim Hansson ved Vrak.

Marinearkeologene Patrik Höglund og Jim Hansson har i lengre tid søkt etter vraket av Äpplet. Her under en undersøkelse i 2019.

Sporet opp eiketømmer

Forskere gleder seg over funnet, som ventes å kunne gi betydelig kunnskap om skipsbygging på denne tiden og om kongeskipet Vasa.

– Det er klart at det er spektakulært å finne sunkne skip fra 1600-tallet, sier marinarkeolog Staffan Von Arbin ved Göteborgs universitet til TT.

Mål, skipstekniske detaljer, treprøver og arkivdokumenter bekrefter at skipsvraket virkelig er Äpplet.

De innledende undersøkelsene som ble gjort i fjor vinter, ble fulgt opp av grundigere studier i vår.

Dykkerne fant da skipstekniske detaljer som hittil kun var observert på Vasa, og det ble gjennomført flere prøver og analyser. Blant annet kom det fram at eika som ble benyttet til skipets tømmer, ble hogd i 1627 i Mälardalen. Det er samme sted som tømmeret til Vasa ble felt noen år tidligere.

– Mål, konstruksjonsdetaljer, treprøver og arkivmateriale pekte i samme retning – vi hadde funnet Vasas søsterskip Äpplet! sier marinarkeolog Patrik Höglund ved Vrak.

Ustabilt, kondemnert og senket

Her vises nedre batteridekk på krigsskipet Äpplet.

Det var Gustav II Adolf som i 1625 bestilte å få bygget to store krigsskip – Vasa og Äpplet. Knapt et år etter Vasas forlis i 1628 ble Äpplet ferdigstilt. Konstruktøren var Hein Jakobsson, den samme skipsbyggeren som fullførte Vasa.

Han innså at Vasa hadde gale proporsjoner allerede før hun ble sjøsatt, og at dette gjorde skipet ustabilt. Äpplet ble derfor bygget bredere enn Vasa, men heller ikke Äpplet ble særlig vellykket. Problemet var at det var vanskelig å bygge store krigsskip med flere kanondekk.

Da Sverige gikk inn i 30-årskrigen i 1630, deltok Äpplet i armadaen som seilte mot Tyskland. Skipet ble kondemnert i desember 1658, og året etter ble det senket ved Vaxholm.

Søkt i mange år

Marinarkeologer har søkt etter vraket i en årrekke. I 2019 fant de to vrak ved Vaxholm som de trodde kunne være Äpplet. Undersøkelsene skulle vise at det i stedet var Apollo og Maria, to mellomstore skip fra 1648, som var funnet. Marinarkeologene ga ikke opp og fortsatte letingen.

Funnet av Äpplet gir ny og viktig kunnskap, understreker de.

– Med Äpplet kan vi legge til nok en viktig brikke i utviklingen av svensk skipsbygging. Og det er først nå vi virkelig kan undersøke forskjellene i Vasas og Äpplets konstruksjon, sier Jim Hansson.

– Viktig brikke i svensk historie

Skipet er en verdifull del av svensk kulturarv, og det er viktig for alle som vil oppdage et nytt stykke spennende historie, tilføyer han.

– Dette vil hjelpe oss å forstå hvordan de store krigsskipene utviklet seg fra det ustabile Vasa til sjødyktige fartøyer som kunne dominere Østersjøen – en avgjørende faktor for Sveriges fremvekst som stormakt på 1600-tallet, sier Patrik Höglund.

Marinarkeologer undersøker vrak etter krigsskip flere steder langs svenskekysten. Undersøkelsene inngår i forskningsprogrammet «Den glemte flåten», som er et samarbeid mellom svenske og finske institusjoner.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS