Under vikingtiden og middelalderen seilte hundrevis av båter og vikingskip langsmed og ut fra nordiske kyster hvert eneste år.

De reiste ut i Norskehavet, over Nord-Atlanteren og til de Britiske øyene, Færøyene, Shetland og ikke minst Island.

– Årsaken til vikingtidsekspansjonen fra de nordiske landene er diskutert mange ganger. Det eneste som er sikkert, er at selve ferden ut i hovedsak foregikk med kjøl under bena, altså med båt, sier Knut Paasche, som er arkeolog, forsker og leder for den norske delen av prosjektet.

I Landnåmabok og Islendingsagaene finnes mange skriftlige vitnesbyrd om reiser mellom Norge og Island.

– Det har vært flere arkeologiske undersøkelser som har påvist båtfunn fra vikingtid på Island. Så langt finnes det rundt ti gravfunn med rester av båter som er bevart. Mange er mindre båter, men noen kan kanskje få betegnelsen vikingskip, sier Paasche.

Arkeologene har også funnet en del nagler som er laget av jern, såkalte klinknagler. I vikingtid og middelalder ble jernet utvunnet fra myrmalm fra jernrike områder i fjellet. Naglene blir også kalt for saumer og det største funnet på mer enn fire hundre båtsaumer fant de ved havnen Kolkuós i Skagafjörður på Nordre Island.

Kolkuós var en av Islands viktigste havner, og utgravningen viser omfattende handelsforbindelser mellom Island og Norge. Havnen var i bruk fra vikingenes landnåm i 874 og ble senere havnen til biskopstolen i Holar.

• Les også: Hvordan styrte vikingkongene?

Skal undersøke hvor båtene kommer fra

Så hvor kom båtene på Island fra?

– Er de bygget i Norge, kan vi jo på en måte si at de «endelig har kommet hjem», sier Paasche, og sikter til klinknaglene som nå er sendt fra funnstedet på Island til forskerne i Norge.

– Det er ingen tvil om at funnene representerer båter av Nordisk type. Muligens kan videre studier av klinknagler og båtgraver fra Island være med å gi svar på noen av de spørsmålene forskerne har om skipene som seilte dit i vikingtid og tidlig middelalder.

• Les også: Nytt funn kan skrive om historien om de danske vikingborgene

Røntgenundersøkelse av naglene

Så langt er mer enn hundre klinknagler fraktet til Norge for røntgen hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

– Mange av naglene er rustne og i dårlig forfatning. Røntgenbildene gir oss en mulighet til å studere naglene i detalj og så langt kan vi si at størrelsen viser stor variasjon. Og saumen representerer derfor alt fra små færinger til store skip, sier Paasche.

Ut fra typologiske kriterier som utseende, kan forskerne si at dateringen varierer alt fra vikingtid og utover i middelalderen.

– Det er ingen tvil om at prosjektet vil belyse en viktig del av norrøn, norsk og islandsk historie. Studier av nagler og båtfunn på Island, sammen med et fantastisk skriftlig materiale, kan også være med å belyse norsk båttradisjon og ikke minst spørsmål rundt vikingtidens båt og skipsfart i Nord-Atlanteren generelt, sier Paasche.

Forskerne vil også ta prøver av jernet i naglene. Disse vil bli sendt til analyse som kan gi svar på hvor jernet kommer fra. Det sitter også små trerester på noen av klinknaglene, som forskerne håper å få artsbestemt. Kanskje er det norsk furu det er snakk om?

[gallery:1]

• Les også: Vikingtidens fireåringer gikk med sylskarpe kniver