Den frosne jorden omkring Ilulissat Isfjord på det vestlige Grønland er en gullgruve for arkeologer. 

Permafrosten i dette området er på Unescos verdensarvliste og bevarer restene fra de tre store kulturene i Grønlands historie. 

Folk fra saqqaq-, dorset- og thule-folkene har oppholdt seg på den gamle boplassen Qajaa. Her har arkeologer funnet DNA-spor og hundrevis av redskaper av tre og bein som ikke finnes andre steder. 

Men om 80–100 år kan disse hemmelighetene gå tapt på grunn av økende opptining av jorden, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change. 

– Vitnesbyrd fra de siste 3500 årene ligger eksepsjonelt godt beskyttet av permafrosten. Det er nå truet, sier professor Bo Elberling, som er leder av Center for Permafrost (Cenperm) ved Københavns Universitet. 

Bakterier akselererer kollaps 

Elberling har sammen med forskere fra blant annet det danske Nationalmuseet boret ned i de frosne jordlagene i Qajaa og fem andre steder på Grønland. De tok prøver av jordlagene for blant annet å finne ut hvor mye varme som ble skapt i jorden selv. Til slutt brukte de datamodeller til å beregne hvordan oppvarmingen vil kunne komme til å påvirke ulike jordlagene. 

Forskerne oppdaget at bakterier i jorden kan gi til en kjedereaksjon:

Jorden varmes opp på grunn av den globale oppvarmingen. Bakterier som har ligget i dvale, våkner og blir aktive. De produserer varme, slik at jorden tiner enda raskere. Isen smelter og vannet dreneres vekk. Da blir det mer oksygen i jorden, og det får hele systemet til å falle sammen.

Bakteriene spiser de organiske restene, og bare steinredskapene blir igjen fra bosettingene. 

– En viktig sak 

Det kan ta bare 80–100 år før levningene forsvinner. 

– Vi når et punkt der oppvarmingen fortsetter av seg selv. Når isen smelter, er det ingen vei tilbake. Når det først er fri adgang til oksygen, går det raskt, sier Bo Elberling. 

Dette er dårlige nyheter for arkeologene. 

– Dette er en viktig sak – og veldig trist, sier seniorforsker Jens Fog Jensen fra Nationalmuseet.

– Det er bare to steder på hele Grønland der organisk materiale er bevart i permafrost. 

Kulturarven kan reddes 

Jens Fog Jensen har de siste årene behandlet hundrevis av gjenstander av tre og bein, gravd fram fra Qajaa på 1980-tallet. 

– Det er piler, kniver, kastespyd, synåler, hylstre og alle slags ting som vi normalt aldri ser. Det er helt unikt. Det er der vi kan lære om den materielle kulturen man ellers ikke ser på slike steinalderboplasser, sier Jensen. 

Han påpeker imidlertid at det er mulig å redde denne kulturarven. 

– Man kan jo grave ut alt. Det er dessuten i prinsippet mulig å konstruere noen merkelige installasjoner hvor man fryser det ned, sier Jensen. 

Kan påvirke klimaet 

Andre områder på Grønland blir også berørt. 

Der jorden inneholder store mengder av organisk materiale, produseres det overraskende mye varme. Det er ikke tatt med i klimamodellene, og det er et åpent spørsmål hvor stor betydning det vil ha. 

– Hvis den varmeproduksjonen vi har observert, er representativ for store deler av Arktis – for eksempel de store våtmarksområdene i Russland – kan det få stor betydning for klimaet, sier Elberling. 

Effekten på klimaet er usikker, forklarer han: 

– Det viktigste er mengden vann i jorda. Så lenge det er mye vann, for eksempel på grunn av mer snø om vinteren, vil tundraen fortsatt binde karbon på grunn av lite oksygen. I Qajaa kan vannet lett renne vekk. Når de store tundraområdene tiner, dannes det våtområder. Balansen mellom metanutslipp og karbonopptak vil avgjøre effekten på klimaet, sier Elberling. 

Forskerne undersøker nå om varmeproduksjonen i Canada og Sibir er like stor som på Grønland. 

Referanse:

Jørgen Hollesen mfl.: Permafrost thawing in organic Arctic soils accelerated by ground heat production, Nature Climate Change, doi:10.1038/nclimate2590. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.