Noe knasker i vei på uerstattelige romdrakter fra Apolloferdene mens gamle pergamenter og malerier stille fortæres i skuffene. Og det er ikke bare rust som spiser seg igjennom skroget på USS Arizona i Pearl Harbor.

Konservatorer over hele verden opplever at fortidsminner trues av mikroskopiske monstre med antikviteter på menyen.

Så hvem ringer de?

Mikrobiolog Ralph Mitchell og forskergruppa hans, skal vi tro en pressemelding fra Harvard University. Disse vitenskapsfolkene har nemlig spesialisert seg på å finne ut hva som gnafser på gamle ting.

Nylig ble de tilkalt fordi Egyptian Supreme Council of Antiquities bekymret seg over tilstanden i guttekongen Tutankhamons gravkammer.

Mystiske merker

Det er slett ikke uvanlig at malingen flasser og veggene sprekker i gamle graver. Men det (nest) siste hvilestedet til den sagnomsuste faraoen er også ridd av en annen mare: brune flekker.

Nesten alle maleriene i kammeret er strødd med mystiske merker som ingen aner opprinnelsen til. Hva har lagd dem? Blir de verre av alle turistene som toger inn og ut av grava? Og ikke minst, er de helseskadelige?

Nå har Mitchell og teamet hans fra Harvard gått grundig til verks for å komme til bunns i saken.

Etter DNA-tester, dyrkingsforsøk og dykk i gamle fotoarkiver, konkluderer de med at merkene ikke ser ut til å være av den verste sorten, og at de faktisk kan fortelle noe om faraoens begravelse.

Døden i grava

Analysene tyder på at mikroorganismene som er ansvarlig for flekkene har gjort som eieren av grava: vandret heden.

Kjemiske undersøkelser viser at flekkene inneholder melaniner, stoffer som ofte lages av sopper, og noen ganger av bakterier. Men forskerne har ikke klart å finne fram til noen konkret organisme som passer med prikkene, eller som lever der i dag.

Undersøkelser av fotografier fra 1922, da grava ble åpnet, viser også at merkene ikke har endret seg i løpet av de siste 89 åra.

- Våre analyser tyder på at mikrobene som lagde flekkene er døde, sier Archana Vasanthakumar, postdoc i Mitchells gruppe.

De kan faktisk ses på som en del av historien, mener forskerne.

- Kong Tutankhamon døde ung, og vi tror grava ble forberedt i all hast. Vi gjetter på at den malte veggen ikke var tørr da gravkammeret ble forseglet, sier Mitchell ifølge Harvard University.

Fuktigheten, maten, mumien og røkelsen i det tette rommet gav nok utmerkede forhold for mikroorganismer, før alt tørket ut.

Lenke:

Tut, tut! Microbial growth in pharaoh’s tomb suggests burial was a rush job