Annonse

Avokado: Fra en hule i Honduras til norsk taco i de tusen hjem

Forskere nøster opp i avokadoens historie.

Her er det funnet massevis av avokado-rester som strekker seg over en lang tidsperiode.
Publisert

Avokadoen fikk sitt innpass på norske kjøkken på 1970-tallet. 

Den folkekjære kokken Ingrid Espelid Hovig brukte den i salaten, og avokadoen begynte å stige i popularitet, ifølge Nasjonalbiblioteket. 

Det er lang vei og mange tusen år som skiller de første avokadoene som ble fortært av mennesker og guacamole på norsk taco i 2025. 

Noen av de tidligste sporene etter dyrket avokado finnes i Honduras. Her har arkeologer avdekket mange forskjellige avokadosteiner og skall som dekker et langt tidsrom. 

Avokado-plantasje i Colombia.

I mange tusen år har avokadorester havnet her.

Stedet kalles El Gigante. Her er det funnet mer enn 10.000 år gamle vevde kurver og tekstiler, noen av de eldste i verden, ifølge UNESCO. 

De har også funnet avokadorester i store mengder. Forskerne argumenterer for at de har funnet en serie med avokadoer som dokumenterer en del av avokadoens utvikling som jordbruksfrukt. 

 I løpet av flere tusen år endrer restene seg. Dette gjenspeiler hvordan folk har jobbet for å dyrke fram mer attraktive avokadoer – for å spise. 

Et utvalg avokadosteiner som viser utviklingen. De øverste steinene er de tidligste, rundt 11 000 år gamle. De nederste steinene er de seineste, rundt 2000 år gamle.

Større steiner

Dette kalles domestisering. Mange ville dyr og planter har blitt endret av mennesker med avl gjennom mange generasjoner: Man krysser for eksempel forskjellige avokadotrær med ønskelige egenskaper for å dyrke fram større og større frukt. 

Eller høns som skal legge flere egg eller produsere mer kjøtt. 

Avokadosteinene fra El Gigante blir større og større opp gjennom generasjonene. Dette tyder på at frukten også ble større og større. 

Skallet ble også tykkere. Dette har flere fordeler, blant annet at frukten tåler å henge lenger på treet og at den tåler røffere behandling. 

Disse endringene begynte allerede å slå inn ved El Gigante for rundt 7.500 år siden. De største fruktene forskerne fant er rundt 2.000 år gamle. Da hadde frukten allerede vært gjennom en lang foredlingsprosess. 

Forskerne har undersøkt og analysert restene, samt gjort mange radiokarbondateringer for å danne en tidslinje. Denne typen datering er avhengig av at noe har vært levende en gang. Du kan lese mer om teknikken på forskning.no. 

Utbredt med avokadodyrkning

Et av de aller første, kjente sporene etter avokado spist av mennesker stammer fra Peru, fra et arkeologisk funnsted som kalles Huaca Prieta i Peru, ifølge denne studien fra 2017. 

Disse restene er opp mot 15.000 år gamle. Og folk i Sør- og Mellom-Amerika trykket avokadoen til sine mange bryst. 

Det er tegn på at avokadoen ble domestisert flere forskjellige steder til flere forskjellige tider i denne delen av verden. 

Arkeologer har funnet spor etter utbredt dyrkning av avokadoer i blant annet Colombia, Peru og Panama for rundt 8.000-4.000 år siden, så på dette tidspunktet var det en vanlig matplante. 

Et knippe andre avokado-varianter fra det Mellom-Amerikanske lavlandet.

Nå er avokado en viktig kommersiell frukt. Over ni millioner tonn ble dyrket og solgt i 2022, ifølge studien. Den er også kontroversiell, fordi avokado er en frukt som krever mye ressurser for å dyrke fram, ifølge forskeren Thomas Davies, i denne teksten hos The Conversation. 

Den suverent vanligste varianten kalles Hass-avokado, dyrket fram av en amerikansk bonde for rundt 100 år siden, ifølge SNL. Dette er den knudrete, mest kjente avokadoen. 

Referanse:

VanDerwarker mfl: Early evidence of avocado domestication from El Gigante Rockshelter, Honduras. PNAS, 2025. DOI: https://doi.org/10.1073/pnas.2417072122

LES OGSÅ

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS