For over tusen år siden var svært sjødyktige og utsmykkede treskip noe av det ypperste vi hadde å by på her i det kalde nord. Vi er godt kjent for dette i resten av verden, og kulturskattene våre fra vikingtiden, som Osebergskipet og Gokstadskipet, er populære både for turister og oss nordmenn.

Men å forhindre at treverket forfaller er vanskelig. En blanding som består av blant annet reke- og krabbeskall kan være redningen.  

- Håpet er at denne metoden skal holde i 100-200 år, og at man etter dette har funnet en enda bedre metode for videre konservering, sier Mikkel Christensen til forskning.no.

Han er doktorgradstipendiat ved Kjemisk institutt og Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

- Viktig å tenke helt nytt

Christensen er fra Danmark, og er i Oslo for å forske på en bedre metode for konservering av arkeologisk tre. Han håper å ha en doktorgradsavhandling om temaet klar i løpet av våren 2012.

- Det er viktig at vi tenker helt nytt, mener han.

Så lang har det vært forsket mye på en blanding med cellulose til konservering. Ideen har vært at denne skal kunne ta plassen til vannet slik at treet ikke kollapser når det tørker ut over årene.

Cellulose fungerer imidlertid ikke godt nok alene, og Christensen har i stedet valgt å se på den celluloselignende massen kitosan. Den lages av blant annet krabbe- og rekeskall, og er lettere løselig enn cellulose.

- Massen er positivt ladet, mens treet er negativt ladet, så det fester seg bedre på treets overflate. Samtidig binder kitosanen metall-ioner, og når de ikke beveger seg, så hindrer det også nedbrytningsprosessen, forteller han.

Tester blandinger med plast

Christensen har også sett på muligheten for å bevare treverket med ulike blandinger av plast.

- Det er jo interessant hva som gjør plast så holdbart og fleksibelt, og til konservering ønsker vi oss egenskapene fra både hardplast og mer fleksibel plast, som i plastposer, sier han.

Han har blant annet testet en blanding med bakelittplast på to små biter av tre fra Osebergskipet, og gjorde oppsiktsvekkende funn.

Bakelitt er et av de første plaststoffene som ble utviklet, og dannes ved at fenol og formaldehyd kondenserer.

- Med den ene biten fikk jeg et bedre resultat enn jeg hadde håpet på. Plasten støttet treets struktur og ble fordelt nesten perfekt, forteller forskeren entusiastisk.

Vil at det skal vare

Det gikk imidlertid ikke like bra med den andre biten, en testbit som var full av en type salt som ble brukt til konservering på 1800-tallet.

- På biten som hadde blitt utsatt for konserveringssalt førte blandingen med bakelitt til at saltet smeltet, noe som også førte til kollaps.

- Det vil derfor være viktig å utvikle denne metoden videre. Jeg vil jo ikke gjøre noe som fører til at skattene går helt i stykker om 50 år, avslutter Christensen.