- En lurekanne var rett og slett en humoristisk iq-test. På engelsk ble de kalt puzzle jugs, og de har blitt produsert i små mengder i utlandet siden middelalderen, forteller arkeolog Ian Reed ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

For å få væsken ut av kanna, var man nødt til å suge opp innholdet gjennom den hule hanken for deretter å helle den ut gjennom noen små hull på motsatt side fra der helletuten normalt er.

Arkeologen kjenner bare til ett eksemplar som ble produsert i Norge, trolig i Stjørdal før 1825.

- Kannene var umulige å helle av på vanlig måte. Og sugde man for hardt ville innholdet sprute ut, forklarer Reed.

Et annet snodig objekt er ringflaska.

- Den har form som et stort armbånd og ble trolig båret over skulderen da bøndene skulle arbeide på åkeren. I Norge kjenner vi til to ringflasker, sier arkeologen.

Ny bok

Lurekanna og ringflaska er to av objektene som har fått plass i den nye boka ”Trønderkeramikk. Adskillige Sorter Krustøi” hvor Reed presenterer resultater fra et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt om trønderkeramikken.

Det vil si keramikk produsert i trøndelagsfylkene i perioden fra 1600-tallet og fram til i dag.

[gallery:1]

Arkeologene kjenner til keramikk fra vikingtid, men deretter var det en lang periode i middelalderen uten pottemakervirksomhet i Norge.

- Hvorfor det er slik, er det ingen gode svar på, sier Reed.

Fra tidlig 1700-tall blomstrer det opp flere pottemakerverksteder i Trøndelag. Dette var verksteder hvor det ble produsert et bredt spekter av brukskeramikk som har stor interesse blant samlere og arkeologer i dag.

Lite forskning

- Det er gjort veldig lite forskning på keramikk. Det kom en bok i 1926 om trønderkeramikken, men den inneholdt ganske mye feil. Det ble starten for meg, forteller Reed.

Han tok arkeologutdannelsen sin i Trondheim. På den tida ble det gjort mange nye funn av 1600- og 1700-tallsmateriale.

- Vi fant mye utenlandsk keramikk, som vi visste mye om, men vi visste nesten ingenting om den som var lokalt produsert, forteller arkeologen.

Den tidens pottemakere laget en rekke gjenstander som fat og krukker, blomsterpotter, lysestaker og osteklokker.

- I museumssamlingene i dag finner du ofte de fint dekorerte tingene. Men pottemakerne hadde et stort repertoar. Det er som oftest brukstingene vi har funnet i utgravningene, forteller Reed.

Han understreker at dette er med på å gi et bedre totalbilde av produktene fra Trøndelag.

Mange elementer

Så hva er det som kjennetegner trønderkeramikken?

- Trøndersk keramikk er særpreget av at den er sammensatt av veldig mange elementer. Vi finner ikke ett enkelt særtrekk, men det er flere ting som gjør denne keramikken spesiell, sier Reed.

- Samspillet mellom form, farge og de dekorative elementene utgjør trønderkeramikken. Du kan for eksempel finne et lignende fat eller en bolle i Sverige, men ikke med den samme dekorasjonen og fargen.

- Noen ganger kan du finne at dekorasjonen har europeisk tradisjon, for eksempel lykkesymboler med tradisjon helt tilbake til antikken – men sammen med fargene som brukes blir det spesielt trøndersk, forklarer Reed.

Innvandrende pottemakere

Reed har også samlet informasjon om personene som arbeidet ved pottemakeriene, deres arbeidskår, produksjon og motiver.

- Trondheim har den tidligste pottemakeren vi kjenner til rundt 1606. Vi vet lite om ham annet enn at han het Jakob Pottemaker og at han en gang ble overfalt i sitt eget hjem, forteller arkeologen.

De tre tidligste pottemakerne han kjenner til kom fra Flensburg, Helsingborg og Hamburg. – I det store og det hele var det mange innvandrere fra Flensburg i Trondheim på 1600-tallet, sier Reed.

- På 1700-tallet dukker det opp en del norske pottemakere som går i lære hos innvandrerne og begynner å etablere egne verksteder.

Omstreifende

Den lengste pottemakerslekta i Norge heter Lund og stammer fra Molde. – En av dem flyttet til Trondheim i 1797, og en fra slekta driver pottemakerverksted i år. Det er 200 år med pottemakeri, sier Reed.

Forskningsarbeidet med trønderkeramikken har pågått i flere år, og underveis har det kommet frem mye nytt.

- Vi har fått kunnskap om nye verksteder, og ny kunnskap om hvor verkstedene lå. Det har også blitt identifisert nesten 200 personer som har arbeidet som pottemakere. De skriftlige kildene viser at enkelte av dem levde et omstreifende liv, opplyser Reed.

Håper at det dukker opp mer

Forskeren håper at boka kan bidra til at man lettere kan identifisere trønderkeramikk. – Det finnes sikkert flere steder i landet. Jeg håper at en del nye ting vil dukke opp på grunn av boka, sier han.

Arkeologen avslører at han ikke kan dreie keramikk selv.

- Jeg har ikke tatt i en leirklump siden begynnelsen på ungdomsskolen. Vi hadde lansering av boka borte på et keramikkverksted her i Trondheim i dag, og når jeg fortalte at jeg aldri hadde dreid, ville de ha meg til å prøve under lanseringen.

- Jeg nekta. Jeg jobber sammen med mange pottemakere og kan mye om teknikkene. Men dreie selv det kan jeg ikke. Det hadde vært artig å prøve, men ikke under lanseringen av boka – jeg vil ikke dumme meg helt ut heller, flirer han.

Lenke:

NIKU: Trønderkeramikk gjennom 400 år