I dag er det gass og olje som sørger for at Qatar er på toppen av listen over verdens rikeste land. Men før skattene under bakken fikk noen verdi, var perler en av områdets viktigste handelsvarer – og de ble sendt verden rundt.

Arkeologer fra Københavns Universitet leder utgravingen av en ruinby – Al-Zubarah – som på slutten av 1700-tallet var en blomstrende handelsby med mange perlefiskere. Ruinene er dekket av sand, og de skjuler ifølge forskerne sjeldne og fascinerende levninger fra fortiden.

– Al-Zubarah er unik fordi byen ble forlatt for 200 år siden. Derfor har det ikke vært en del av den moderne utviklingen i Golfen, forteller forsker Moritz Kinze ved Københavns Universitet.

– I byer som Doha, Dubai og Manama er det bare rester igjen av historien. Al-Zubarah ble forlatt og bevart uten å bli forstyrret.

En blomstrende kulturby

Al-Zubarah hadde sin kortvarige storhetstid på slutten av 1700-tallet. Den gangen var det moskeer, markedsplasser, palasser, biblioteker og en stor havn med internasjonal handel.

– Det var en innflytelsesrik by. Historiske kilder forteller at det var et rikt kulturliv med diktere og viktige religiøse skoler, forteller Kinzel.

Forskerne mener at det først og fremst var folk fra Utub-stammen i Kuwait som grunnla byen, omkring år 1760. Innflytterne sørget raskt for at den nybygde kjøpstaden ble til en av Persiabuktas viktigste handelssentre for perler.

– Perlene fra Al-Zubarah ble ofte sendt langs sjøveien til India, og derfra ble de sendt videre ut til resten av verden. I Al-Zubarah har vi også funnet porselen fra Kina og Japan og mynter fra Tyskland, så allerede for 250 år siden var det et ganske globalisert handelsnettverk i området, sier Kinzel.

– Det oppsto også masse aktivitet i byen, relatert til perlene. På markedet har vi for eksempel funnet en masse daddelpresser, som ble brukt til å lage daddelsirup. Det ble brukt som proviant om bord på båtene. På havet spiste perlehandlerne ris med daddelsirup.

Skattefri handel

Handelen i Al-Zubarah foregikk skattefritt, og selv om det sikkert var behagelig, mener forskerne at det ble begynnelsen på slutten for byen.

– Al-Zubarah var en skattefri sone, uavhengig av både Det osmanske riket og britene. Folk kunne handle fritt og bygge opp sine egne forretninger. Men det kunne ikke vare. Sultanen av Oman likte ikke den voksende innflytelsen byen fikk, og han sendte flåten dit i 1811. Det innebar at byen ble bombardert, ødelagt og forlatt, forteller Kinzel.

Opp gjennom 1900-tallet ble Al-Zubarah glemt og dekket til av sand. Og mens andre store handelsbyer i området raskt ble forandret av oljefunn, nybygg og moderne utvikling, forble Al-Zubarah gjemt som en tidskapsel under sanden.

Denne tidkapselen har siden 2009 blitt gravd ut og konservert av Københavns Universitet og museumsmyndighetene i Qatar. Prosjektet skal vare i ti år, og ifølge Kinzel reiser en forskergruppe på om lag 50 personer fra Københavns Universitet hver vinter til Al-Zubarah for å arbeide i ørkensanden.

– Vi har funnet massevis av keramikk, dekorerte fragmenter av bygninger og metallobjekter. Vi har også funnet mange dykkervekter – steiner som perledykkerne brukte til å komme dypere ned i havet, forteller Kinzel.

Varme, sand og forskere

Arbeidet i Al-Zubarah er krevende for forskerne: Temperaturen i området kan nå opp mot 50 grader, og det kan bli rammet av sandstormer.

Salt fra havet og bakken tærer på bygningene, og forskerne måtte utvikle nye konserveringsmetoder.

– Byen er omkranset av en 2,5 kilometer lang bymur. Vi har gravd ut tre hovedområder i byen: et vanlig boligområde med gårdshager, et markedsområde hvor perleindustrien holdt til og et enormt palass. Palasset er svært imponerende – det fyller 10 000 kvadratmeter, og det er ni gårdsplasser og fire tårn, forteller Kinzel.

Inntil videre har bare en ganske liten del – omkring en kvadratkilometer – av byen blitt gravd ut. Når forskningsprosjektet slutter, i 2019, er målet ifølge Kinzel at omkring fem prosent skal være undersøkt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[gallery:1]