- Disse små, bæsj-spisende middene har åpnet et vindu tilbake til en sivilisasjon vi vet lite om, fordi den ikke skrev ned historien sin. De forteller en historie om klimaendringer, handel og sykdom, sier professor Alex Chepstow-Lusty fra University of Montpellier.  

Det er søndag formiddag, og den kakikledte professoren har trådt inn foran et lysende lerret i et støvete foredragsværelse på Kulturhistorisk museum for å fortelle om sine verdenskjente funn. 

De millimetersmå, forlengst avdøde edderkoppdyra som den britiske forskeren snakker om, fant han tilfeldigvis mens han gravde i bunnen av den uttørkede innsjøen La Maracocha i Peru. 

- Plutselig begynte de bitte små dyra å drysse ut av jordprøven jeg arbeidet med.

- Ingen hadde sett dem før, men de har vært bevart i bunnen i flere tusen år, sier Chepstow-Lusty, som har skrapt seg seks meter ned i denne jordbunnen. Helt ned til et 4000 år gammelt jordlag. 

- Det var da vi fant ut at midden kunne bli et fantastisk arkeologisk verktøy. Mengden av midd i hvert jordlag avspeilet nemlig dramatiske hendelser som fant sted da laget ble lagt, ivrer han. 

Europeerne satt fatale spor 

I 1532 invaderte spanjolene Peru, med fatale konsekvenser for Inkaene. Hundre år senere var bare omtrent 3 millioner igjen av de opprinnelig 30 millioner som hadde bebodd det storslagne imperiet.

Dødsårsaken til mange av Inkaene var nye sykdommer som europeerne og deres husdyr hadde med seg, og andre døde som ufrivillige arbeidere i europeernes nyoppførte og helsefarlige gruver. 

I jordlaget fra denne perioden deiset tallet på de fossile lamabæsj-momserne ned til et minimumsnivå, etter å ha holdt et høyt antall parallelt med vellykkede årene før. Hva sier det oss? 

- Gravefeltet ligger langs den gamle Inka-handelsveien som førte inn til Cuzco, hjertet av imperiet. Våre funn ved innsjøen viser at dette både var et beitested og et vannhull for de mange lamaene som Andesfolkene trengte til dagliglivet; til varetransport, og som husdyr, sier Cheptow-Lusty. 

Og lamaene er nettopp det sentrale punktet i resonnementet hans: 

- De små jordmiddene livnærte seg altså av lamaekskrementer. Det betyr nedgang i middantallet i periodene med liten lamaaktivitet. Lite lama må vi tolke som at den menneskelige virksomheten sank, på grunn av epidemier eller på andre måter dårlige tider, sier Chepstow-Lusty. 

- Altså; når det er mye midd tyder det på at det i den gjeldende tidsepoken var god fremgang i handel, og fravær av epidemier, eller gode klimatiske tider om gjorde avlingen god, forklarer han til forskning.no. 

Temming av lama og en liten istid

Langs hele tidslinja Chepstow-Lusty har satt opp - helt tilbake til flere tusen år f. Kr., samsvarer svingningene i middantallet jorda med viktige hendelser i området. 

- Vi kan se hele veien at det korresponderer, sier han, og drar fingeren langs to parallelle grafer med topper og daler som følger hverandre på lerretet bak ham. 

I perioden rundt år 2 000 f. Kr. viser grafen en topp i middantallet. Dette kan antakelig vise oss tidspunktet da lamaen ble temmet og gjort til husdyr i området, mener professoren. 

- 700 år før Kristus kan vi se et hopp i middantallet. Akkurat den toppen kan gjenspeile den tiden da handelen begynte å ta av her, spekulerer Chepstow-Lusty. 

I jordlaget fra årene rett etter 1400, økte mengden midd også voldsomt. Det var på denne tiden at Inka-sivilisasjonen hadde sin første virkelige oppsving i handel og ekspansjon.
 
200 år etter den spanske invasjonen, i 1719, viser et nytt fall i middantallet at noe har skjedd, og etter litt undersøkelse fant Chepstow-Lusty at det faktisk hadde herjet en stygg epidemi rundt Cuzco akkurat da.

Kilder forteller at den i enkelte småbygder tok livet av alt fra mann til mus – og lama. 

I tillegg til dette, tror han at middnedgangen også delvis kan forklares med at den er å finne i den kaldeste perioden av den klimatiske epoken som kalles “Den lille istiden”. 

- Et verktøy flere bør bruke 

Alex Chepstow-Lustys middmetode ble verdenskjent da han viste at man kunne bruke de åttebeinte, små og unselige dyra til å “lese historien” med på denne måten. Det hadde ingen gjort før ham på samme måte. 

Han er så opprømt over metoden at han mener andre forskere andre steder i verden burde ta den i bruk der det er mulig. Han selv har hatt godt utbytte av å kombinere middfunnene med andre funn i jordsmonnet, som pollen og spor av planter. 

- Jeg tror for eksempel man kunne bruke middmetoden på Grønland, der man prøver å finne svar på hvorfor vikingene forlot øya plutselig, foreslår han. 

Selv kan han nesten ikke vente med å fortsette å grave etter små fossile bæsj-etere i flere av de gamle innsjøene i Andes, for å spørre dem om de kan fortelle enda mer om Inka-sivilisasjonen.

Kilder:

Alex Chepstow-Lusty presenterte resultatene sine i forelesningen Mites, mud and llama excrement. Examining the rise an fall of the Inca Empire, 26.mars 2008, Kulturhistorisk museum

Henderson, M. Dung-eating mites throw light on Inca civilization. The Times, 26.mars 2007.