Midd og bæsj forteller

Forsker Alex Chepstow-Lusty kom til Kulturhistorisk museum i Oslo for å forklare hvordan lamabæsj og fossile midd kan gi ny kunnskap om den mektige Inka-sivilisasjonens fall.
5.11 2008 05:00


“Jordmidden sett i mikroskop (Foto: © Nick Rowe, CIRAD, Montpellier)”

- Disse små, bæsj-spisende middene har åpnet et vindu tilbake til en sivilisasjon vi vet lite om, fordi den ikke skrev ned historien sin. De forteller en historie om klimaendringer, handel og sykdom, sier professor Alex Chepstow-Lusty fra University of Montpellier.  

Det er søndag formiddag, og den kakikledte professoren har trådt inn foran et lysende lerret i et støvete foredragsværelse på Kulturhistorisk museum for å fortelle om sine verdenskjente funn. 

De millimetersmå, forlengst avdøde edderkoppdyra som den britiske forskeren snakker om, fant han tilfeldigvis mens han gravde i bunnen av den uttørkede innsjøen La Maracocha i Peru. 


“Botaniker Alex Chepstow-Lusty mener å ha funnet et nytt arkeologisk verktøy (Foto: Marianne Nordahl)”

- Plutselig begynte de bitte små dyra å drysse ut av jordprøven jeg arbeidet med.

- Ingen hadde sett dem før, men de har vært bevart i bunnen i flere tusen år, sier Chepstow-Lusty, som har skrapt seg seks meter ned i denne jordbunnen. Helt ned til et 4000 år gammelt jordlag. 

- Det var da vi fant ut at midden kunne bli et fantastisk arkeologisk verktøy. Mengden av midd i hvert jordlag avspeilet nemlig dramatiske hendelser som fant sted da laget ble lagt, ivrer han. 

Europeerne satt fatale spor 

I 1532 invaderte spanjolene Peru, med fatale konsekvenser for Inkaene. Hundre år senere var bare omtrent 3 millioner igjen av de opprinnelig 30 millioner som hadde bebodd det storslagne imperiet.

Dødsårsaken til mange av Inkaene var nye sykdommer som europeerne og deres husdyr hadde med seg, og andre døde som ufrivillige arbeidere i europeernes nyoppførte og helsefarlige gruver. 

I jordlaget fra denne perioden deiset tallet på de fossile lamabæsj-momserne ned til et minimumsnivå, etter å ha holdt et høyt antall parallelt med vellykkede årene før. Hva sier det oss? 


“La Maracocha er en uttørket innsjø i fjellene i Peru, og er gravefelt for Alex Chepstow-Lusty og teamet hans. (Foto: © Alex Chepstow-Lusty UMR CNRS 5059 “

- Gravefeltet ligger langs den gamle Inka-handelsveien som førte inn til Cuzco, hjertet av imperiet. Våre funn ved innsjøen viser at dette både var et beitested og et vannhull for de mange lamaene som Andesfolkene trengte til dagliglivet; til varetransport, og som husdyr, sier Cheptow-Lusty. 

Og lamaene er nettopp det sentrale punktet i resonnementet hans: 

- De små jordmiddene livnærte seg altså av lamaekskrementer. Det betyr nedgang i middantallet i periodene med liten lamaaktivitet. Lite lama må vi tolke som at den menneskelige virksomheten sank, på grunn av epidemier eller på andre måter dårlige tider, sier Chepstow-Lusty. 

- Altså; når det er mye midd tyder det på at det i den gjeldende tidsepoken var god fremgang i handel, og fravær av epidemier, eller gode klimatiske tider om gjorde avlingen god, forklarer han til forskning.no. 

Temming av lama og en liten istid

Langs hele tidslinja Chepstow-Lusty har satt opp - helt tilbake til flere tusen år f. Kr., samsvarer svingningene i middantallet jorda med viktige hendelser i området. 

- Vi kan se hele veien at det korresponderer, sier han, og drar fingeren langs to parallelle grafer med topper og daler som følger hverandre på lerretet bak ham. 


“Lamaen var sentral i Inka-imperiet på 1400 -og1500-tallet. (Foto:www.colorbox.no)”

I perioden rundt år 2 000 f. Kr. viser grafen en topp i middantallet. Dette kan antakelig vise oss tidspunktet da lamaen ble temmet og gjort til husdyr i området, mener professoren. 

- 700 år før Kristus kan vi se et hopp i middantallet. Akkurat den toppen kan gjenspeile den tiden da handelen begynte å ta av her, spekulerer Chepstow-Lusty. 

I jordlaget fra årene rett etter 1400, økte mengden midd også voldsomt. Det var på denne tiden at Inka-sivilisasjonen hadde sin første virkelige oppsving i handel og ekspansjon.
 
200 år etter den spanske invasjonen, i 1719, viser et nytt fall i middantallet at noe har skjedd, og etter litt undersøkelse fant Chepstow-Lusty at det faktisk hadde herjet en stygg epidemi rundt Cuzco akkurat da.

Kilder forteller at den i enkelte småbygder tok livet av alt fra mann til mus – og lama. 

I tillegg til dette, tror han at middnedgangen også delvis kan forklares med at den er å finne i den kaldeste perioden av den klimatiske epoken som kalles “Den lille istiden”. 

- Et verktøy flere bør bruke 

Alex Chepstow-Lustys middmetode ble verdenskjent da han viste at man kunne bruke de åttebeinte, små og unselige dyra til å “lese historien” med på denne måten. Det hadde ingen gjort før ham på samme måte. 

Han er så opprømt over metoden at han mener andre forskere andre steder i verden burde ta den i bruk der det er mulig. Han selv har hatt godt utbytte av å kombinere middfunnene med andre funn i jordsmonnet, som pollen og spor av planter. 

- Jeg tror for eksempel man kunne bruke middmetoden på Grønland, der man prøver å finne svar på hvorfor vikingene forlot øya plutselig, foreslår han. 

Selv kan han nesten ikke vente med å fortsette å grave etter små fossile bæsj-etere i flere av de gamle innsjøene i Andes, for å spørre dem om de kan fortelle enda mer om Inka-sivilisasjonen.

Kilder:

Alex Chepstow-Lusty presenterte resultatene sine i forelesningen Mites, mud and llama excrement. Examining the rise an fall of the Inca Empire, 26.mars 2008, Kulturhistorisk museum

Henderson, M. Dung-eating mites throw light on Inca civilization. The Times, 26.mars 2007.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Inka-imperiet

- Strakte seg fra dagens grense mellom Peru og Colombia i nord, og ned til midten av dagens Chile i sør.

- Hadde sin storhetstid mellom ca. 1400 og 1532. Da kom europeerne, som brakte med seg dødelige sykdommer, og dessuten tvang Inkaene til å jobb i farlige gruver. Imperiet falt.

- Var det siste i en rekke imperier i området; før Inkaene, styrte Whari og Tiwanaku fra ca. år 500 til 1100.

- Kjent blant annet for å ha bygget fjellbyen Machu Picchu, i våre dager et populært reisemål for turister.

Kilder: Alex Chepstow-Lustys forelesning ”Mites, mud and llama excrement. Examining the rise an fall of the Inca Empire”, 26.mars 2008, Kulturhistorisk museum