Stonehenge er kjent som et samlingssted for steinalderbriter. Andre steder i nærheten hadde lignende konstruksjoner, men de er ikke like godt bevart. (Foto: Eivind Torgersen)
Stonehenge er kjent som et samlingssted for steinalderbriter. Andre steder i nærheten hadde lignende konstruksjoner, men de er ikke like godt bevart. (Foto: Eivind Torgersen)

Folk kom langveisfra til grisefester nær Stonehenge

Analyser av opptil 5000 år gamle griserester viser at folk kom helt fra Skottland for å delta i festligheter ved steinkonstruksjoner à la Stonehenge i Sør-England.

Published

De berømte kjempesteinene i Stonehenge ble reist i løpet av en periode som strakte seg fra ca. år 3000 til ca. år 1500 før vår tidsregning.

Allerede fra den tiden er det funnet skjeletter som tyder på at folk kom fra kontinentet for å se på, som en slags bronsealderens Stonehenge-turister. For de innfødte hadde steinene sannsynligvis religiøse, rituelle eller til og med astronomiske funksjoner.

Selv om Stonehenge er den mest berømte, finnes det rester av flere slike monumenter i det sørlige England. Nå har forskere undersøkt matrester fra Durrington Walls, Marden, Mount Pleasant og West Kennet Palisade Enclosures.

Disse er ikke like godt bevart som Stonehenge, men du kan se en rekonstruksjon av Durrington Walls her: Mange nye monumenter oppdaget rundt Stonehenge

Tok med seg mat hjemmefra

Steinene i Stonehenge kan ha blitt fraktet over 200 kilometer, fra et steinbrudd i Wales, men folk kommer enda mer langveis fra for å delta i seremonier og festligheter ved de sørengelske steinkonstruksjonene.

– Folk kom fra alle hjørner av Storbritannia til områdene rundt Stonehenge for å delta i festmåltider med mat de hadde produsert og tatt med seg hjemmefra, sier Richard Madgwick fra Cardiff University i en pressemelding.

Ifølge forskeren var gris den viktigste ingrediensen i den tidens festmåltider. Og selv om det ikke hadde vært noe problem å ale opp nok griser i festivalområdet, så ser det ut til at deltakerne hadde med seg griser på den lange reisen.

Ved å analysere matrestene har forskerne funnet ut at noen av grisene må ha vært fostret opp så langt unna som i Skottland og Nordøst-England.

– Disse samlingene kan betraktes som de første samlede kulturelle begivenhetene på øya vår, sier den Madgwick.

En bauta fra <i>henge</i>-en ved landsbyen Avebury. (Foto: Eivind Torgersen)
En bauta fra henge-en ved landsbyen Avebury. (Foto: Eivind Torgersen)

Strontiumisotoper avslører

Forskerne har sett på forholdet mellom to isotoper av grunnstoffet strontium i griserestene. Isotoper er atomer av samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner i kjernen.

Som grunnstoff nummer 38 har alle strontiumatomer 38 protoner i kjernen. Isotopen strontium-86 har 48 nøytroner, mens isotopen strontium-87 har 49 nøytroner.

Grisene har fått i seg strontium gjennom maten de spiste. Strontiumet i kroppen gjenspeiler strontiuminnholdet i jordsmonnet. Forholdet mellom de to isotopene varierer fra sted til sted, og dermed henger strontiumbalansen i kroppen sammen med den samme balansen i jorda.

Dermed er forskerne i stand til å stedfeste hvor grisene har vokst opp.

Den samme metoden ble brukt da forskere i 2018 fant ut hvor de stammet fra, menneskene som ble begravd ved Stonehenge.

Referanse:

Richard Madgwick mfl: Multi-isotope analysis reveals that feasts in the Stonehenge environs and across Wessex drew people and animals from throughout Britain. Science Advances, mars 2019, doi: 10.1126/sciadv.aau6078