Det åpne steinbruddet Carn Goedog hvor noen av steinene i Stonehenge kommer fra. (Bilde: Adam Stanford/Antiquity 2019)

Stonehenge: Digre steiner ble fraktet over 200 kilometer herfra

Dette er et eldgammelt steinbrudd i Wales, langt vest i Storbritannia. Forskere undersøker hvor de digre steinene i Stonehenge kom fra.

Stonehenge slutter aldri å fascinere. De intrikate steinsirklene ble bygget i flere stadier mellom år 3000 og 2000 f.Kr., og består av mange, digre monolitt-steiner.

Noen av steinene veier over 25 tonn. De har blitt de mest kjente eksemplene på bautasteiner i Europa. Det finnes mange tusen slike steder over hele kontinentet hvor folk satte opp rekker av digre steinblokker eller bygde kamre av steinene.

Ingen vet helt hva steinene skulle brukes til, men det er mange av dem. Og Stonehenge var tydeligvis et stort og ressurskrevende prosjekt.

Stonehenge er bygget i flere omganger, og de som satte opp steinene valgte ikke enkle løsninger når de skulle velge materialer.

Av en eller annen grunn er flere av steinene i Stonehenge hentet fra steinbrudd i Wales, flere hundre kilometer unna Stonehenge. De kalles blåstein, men er egentlig en særegen variant av steinarten diabas.

Forskere har lenge vist at flere av steinene i Stonehenge kommer derfra, men nå har en stor gruppe britiske arkeologer undersøkt flere av steinbruddene hvor steinblokkene kommer fra.

Men hvordan ble steinene tatt ut av steinbruddene? Og hvordan ble de fraktet?

Stonehenge vinteren 2019. (Bilde: REUTERS/Toby Melville/NTB Scanpix)

Steinpilarer

Disse steinbruddene består egentlig av diabas som stikker opp fra bakken i steinpilarer, som du kan se på bildet over.

Et av hulrommene etter steinene som ble tatt ut ved steinbruddet Carn Goedog. (Bilde: Adam Stanford/Antiquity 2019)

Og kjemiske analyser har vist at fem av Stonehenge-steinene kommer fra nettopp dette steinbruddet, som ligger 230 kilometer fra steinsirklene. Selv om det er vanskelig å identifisere, mener forskerne at ogs å flere steiner kan komme herfra.

Det kalles Carn Goedog, og forskerne har undersøkt både dette steinbruddet og et annet ved navn Craig Rhos-y-felin.

Og de mener de har funnet klare spor etter arbeidet med å ta ut steinpilarer, ifølge en artikkel i tidsskriftet Antiquity, hvor de beskriver arbeidet.

Ved Carn Goedog har de funnet store mengder steinverktøy og andre indikasjoner på at det har blitt jobbet der. Steinverktøyene består stort sett av kiler som ble brukt til å tvinge steinpilarer fra hverandre i steinbruddet.

Det er også store hull i steinbruddet som viser hvor steinene ble hentet ut.

Dateringer av lagene som har bygget seg opp ved disse arbeidsstedene tyder også på at det stammer fra samme tidsrom som Stonehenge sannsynligvis ble bygget.

Men hvordan ble steinene fraktet herfra?

Dette hakket viser hvordan mellomrommet mellom to pilarer har blitt utvidet ved hjelp av en kile. (Bilde: Duncan Schlee/Antiquity 2019)

Tau og sleder

Forskerne ser for seg hvordan de nå løse steinpilarene kunne senkes ned ved hjelp av tau på tømmerstokker. Disse tømmerstokkene lå på konstruerte plattformer.

Deretter kunne de manøvreres over på store sleder som kunne trekkes over landskapet, ned til elver som går mot stedet hvor Stonehenge faktisk ble bygget. Men dette er ikke et endelig svar, bare en sannsynlig forklaring.

Det har ikke blitt gjort noen funn ved disse steinbruddene som viser hvordan steinene ble fraktet, men det finnes historier om lokale folk fra begynnelsen av 1900-tallet som faktisk fraktet steinpilarer fra disse steinbruddene, ifølge forskerne.

De skal for eksempel ha blitt brukt som portstolper, og pilarene ble dratt over gresset i område etter spesielt tørre perioder. Da var overflaten såpass glatt at det kunne la seg gjøre. Forskerne mener det er sannsynlig at denne metoden ble brukt.

Stått et annet sted?

Stonehenge har blitt forsket mye på opp gjennom tidene. Blant annet er det sannsynlig at deler av monumentet faktisk ble satt opp i nærheten av disse steinbruddene 500 år før de endte på stedet de står i dag.

De samme forskerne bak den nye artikkelen lanserte denne teorien i 2015.

Det har også blitt funnet rester av flere kremerte lik ved Stonehenge. Dateringer viste at de levde mellom 3000-2500 f.Kr. Dette stemmer bra med tiden hvor monumentet faktisk ble konstruert, og kjemiske analyser av restene viser at de kanskje kom fra et helt annet sted enn der hvor de ble funnet.

Referanse:

Parker Pearson mfl: Megalith quarries for Stonehenge’s bluestones. Antiquity, 2019. DOI: 10.15184/aqy.2018.111.

Powered by Labrador CMS