Folk har sannsynligvis klødd seg i hodet over bautasteinene i Europa i flere tusen år. Det finnes titusenvis av disse steinene til sammen i blant annet Frankrike, Storbritannia, Spania, Irland og Sverige, og de har vært der i lang, lang tid.
I Frankrike begynte tradisjonen for nesten 7000 år siden. I Storbritannia er de over 6000 år gamle. Vikingene som kom til Skottland for bare litt over tusen år siden begynte å begrave sine døde ved noen av disse steinene.
Det finnes flere forskjellige varianter av disse steinene, som kalles megalittiske monumenter. Noen er bare stående steiner, enten alene eller i en gruppe, mens andre er forseggjorte kamre eller graver. Det mest kjente eksempelet er Stonehenge-monumentet i England, som ble bygget en gang på 2000-tallet f.Kr.
Den svenske forskeren Bettina Schulz Paulsson har prøvd å spore hvordan tradisjonen med å sette opp steiner har spredd seg i Europa, ved å sammenfatte mange forskjellige dateringer av disse megalittiske steinene fra Europa.
Karbondatering
Forskeren har brukt dateringsinformasjon fra over 2400 megalittiske steder i Europa. Dette er hovedsakelig gjort med karbon-14-datering, som har blitt brukt til å datere gjenstander fra samme sted som bautasteinene. forskning.no har tidligere gitt en grundig innføring i hva som er fordelene og ulempene med karbon-14-datering.
Med så mange dateringer har forskerne mulighet til å tegne et bilde av hvordan tradisjonen spredde seg i Europa. Den nye forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet PNAS.
Det virker som om det begynte i det nordvestlige Frankrike, men i løpet av en 200-300 år lang periode på 4000-tallet f.Kr., hadde det dukket opp flere steder; Sør-Frankrike og Nord-Spania.
I løpet av de neste århundrene spredde det seg til Storbritannia, Irland, flere steder rundt Middelhavet, Danmark og Sverige.
En megalittisk steingrav på Sardinia. (Bilde: Bettina Schulz Paulsson)
Forskeren argumenterer for at det ble spredd i et mønster som kanskje betyr at det kom med sjøveien, med utgangspunkt i Frankrike. En alternativ forklaring er at det oppsto flere ganger på forskjellige steder.
Men mange av disse stedene har visse likheter i tillegg til å bestå av steinblokker som har blitt flyttet og arrangert på en spesiell måte. Paulsson hevder at det finnes bevis fra mange forskjellige steder i Europa at disse steingravene er vendt mot øst eller sørøst, i retning mot soloppgangen.
Dette kan også være et hint til mot at den megalittiske tradisjonen hadde ett enkelt opprinnelsessted.
Referanse:
Paulsson: Radiocarbon dates and Bayesian modeling support maritime diffusion model for megaliths in Europe. PNAS, 2019. DOI: 10.1073/pnas.1813268116
