Skomote er et mange århundrer gammelt fenomen. Det viser arkeologiske utgravninger i København. Funnene tyder på at skotrender florerte så tidlig som på 1300-tallet.

– En sesong skulle det være krum tupp, mens en annen skulle tuppene være brede og flate. Hvordan en sko skal se ut, skifter veldig, forteller Vivi Lena Andersen.

Hun er arkeolog på Københavns Museum og holder på med en doktorgrad om sko som er funnet i den danske hovedstaden og særlig de som er funnet under utgravningen av metroen i byen.

Tusenvis av sko

Andersen har et skoskap, faktisk en sko-konteiner, som kan gjøre enhver sko-fetisjist misunnelig.

I mer enn ti år har hun gravd etter fottøy fra fortiden. Det har resultert i nærmere 10 000 sko som er funnet rett under bakken der københavnerne planter beina hver eneste dag.

­­– Skoene nærmest velter fram fra undergrunnen. Metro-utgravningene har gitt helt enorme mengder sko av lær, tekstiler, tre og andre materialer.

– På Rådhusplassen er det funnet over 4000 deler av sko. På Kongens Nytorv er det nesten 2500, sier Andersen.

Funnene forteller tydelig når byens innbyggere begynte å interessere seg for sko som noe mer enn et hjelpemiddel for å beskytte føttene. Det er da de ulike typene sko begynte å utvikle seg.

– Den vanlige skoen var en ganske enkel sak. Laget av lær, sydd slik at den liknet et strømpe, med den ru siden inn og den glatte siden ut. Det ble laget en til den høyre foten og en til den venstre, og den ble laget sånn at den kunne snøres stramt eller løst slik at det skulle være plass til fôr om vinteren.

– Men på 1300-tallet begynner vi å se nye varianter, sier Andersen.  

Fortidens borrelås til barn

De tidlige skoene var ikke laget for å kunne repareres. De ble slitt ut og kastet.

– Skoene fra den tiden var vanskelige å reparere, og det ble gjort forsøk på det. Det var lettere og mindre ressurskrevende å lage nye.

Men dette betyr ikke at skoene ikke var gjennomtenkte.

Skoforskeren finner fram et bilde av en sinnrikt konstruert barnesko. Den har to korte lærstykker som med en stor knute bundet i enden, der det på en voksen sko ville ha vært en slags skolisse.

– Knutene kunne trekkes gjennom to hull og vips så var skoene lukket. Det er rett og slett datidens borrelås til barnesko, sier Andersen.

Innflytelse fra Midtøsten, India og Polen

Inspirasjonen til middelalderens skotrender hentet københavnerne i utlandet.

– Det begynner å gå mer og mer mote i dem, selv om teknikken fremdeles er den samme. Først får skoen litt oval form, så blir den mer spiss. På 1400-tallet kan en sko nærmest ikke bli lang eller spiss nok. Den spisse tuppen blir et statussymbol, sier Andersen.

– I den perioden kan vi ane en viss påvirkning fra Midtøsten og India, som kommer via Øst-Europa og spesielt fra Polen. I sør har de spisse sandaler. 

– Formen tar vi inn i Danmark fordi vi gjerne vil vise at vi har kjennskap til verden og at vi vil danne og vedlikeholde forbindelser. Klimamessig er ikke sandaler det opplagte valget i Danmark, så her lager vi våre egne versjoner, sier hun.

Skoenes form skifter fra helt spisse til avrundede og over til nærmest firkantede, de såkalte kumuleskoene, som har helt lik høyre og venstrefot.

– Enkelte av skotypene er ganske upraktiske. For eksempel kan man ikke løpe i de mest ekstreme variantene av kumulesko. De sitter helt fast foran ved tærne og bakerst ved hælen, sier arkeologen.

– Men dermed signaliserer du også: «Jeg har det ikke travelt» i valget av sko, og det har bare vært overklassen som har kunnet tillate seg det.

Gjenbruksskoen kommer

På 1600-tallet skjer det et stort skifte i design og bruk av sko. De nye skoene er mer teknisk krevende å lage. De er mer ressurskrevende og derfor dyrere.

Det gjør at de plutselig blir verdt å reparere og gjenbruke. Utslitte sko lages om til tøfler. Og skoene har slitasjemønstre som viser at flere mennesker har brukt dem.

Skoreparasjon eksploderer på 1600-tallet. De nye skoene er designet for å bli reparert. De kan gå i arv og brukes igjen og har en mye bedre holdbarhet, sier Andersen.

Men det gjelder bare for de delene av befolkningen som ikke har råd til nye sko hele tiden.

– Reparasjonene er spesielt av de hverdagspraktiske skoene. Men vi har også funnet mange veldig fine, lite slitte og likevel kasserte sko. Noen mennesker har kunnet tillate seg å sløse.

Samtidig dukker de såkalte bytteskoene opp. Dette var sko som folk brukte vekselvis på høyre og venstre fot for å få dem til å vare lenger.

– De fleste sliter skoene mest på den ene siden. Ved å skifte fordeler man slitasjen og forlenger dermed skoens levetid, sier Andersen.

Menn på hæler

Det hersker uenighet om nøyaktig hvor impulsene til skomotene kom fra.

Vivi Lena Andersen forteller at skohistorikere intenst diskuterer hvor trenden med høye hæler kom fra, da den dukket om i Danmark rundt år 1600.

– Noen spekulerer i om folk ville ligne ryttere fra det persiske riket som brukte hæler for å sitte bedre i stigbøylen. Andre mener at hælene vi finner på våre breddegrader ser så markant annerledes ut at påvirkningen ikke kan være derfra. De mener at innføringen skyldes at det gjorde det lettere å reparere skoene, sier hun.

Uansett hvor trenden kom fra, slår arkeologen fast at menn var de første som tok de høye hælene, platåsko og andre trender til seg.

– Hælen var for menn. Den er utbredt blant menn og den var først moderne blant menn. Kvinnene får først hæler på skoene senere.

400 år i forkant av moten

Folk flest blir også opptatt av hvordan skoene skal se ut. Funn fra siste halvdel av 1600-tallet viser at københavnerne var flere århundrer foran nåtidens franske skokonge, Christian Louboutin.

Han er spesielt kjent for dameskoene med rød såle og hæl, som han har tatt patent på. Men selv den jevne københavner hadde røde såler og hæler for 400 år siden.

– Før utgravningene trodde vi at røde sko, og rød hæl og såle, var forbeholdt overklassen. Men det dukket opp flere og flere røde sko. Det går på tvers av sosiale forskjeller, alder og kjønn, sier Andersen.

Og det kan se ut som folk var veldig glad i de røde skoene sine.

– Funnene tyder på at minst hver femte sko fra perioden med hæl var malt rød, og det er langt flere enn vi trodde. Og de røde skoene er ofte mer reparerte enn andre sko vi finner.

Noe tyder på at denne trenden skjer på tross av – og med fornyet inspirasjon fra – solkongen, franske Ludvig XIV (1638–1715).

– Han forbyr bruken av dem utenfor hoffet. Røde sko var kjent i Danmark før det, men etter denne hendelsen, går det helt amok her hjemme. De blir enormt utbredt i København, sier Andersen.

Sko er et sterkt symbol

Rainer Atzbach er lektor i middelalder- og renessansearkeologi ved Aarhus Universitet, og har ikke vært involvert i Andersens prosjekt. Han er svært begeistret for forskningen hennes.

– Det er kjempespennende. Det gir oss et helt nytt vindu å se senmiddelalderens København gjennom, sier han.

Atzbach mener at sko er en av de viktigste typene av arkeologiske funn.

– Sko sier mye om enkeltmennesker, om individer. De forteller om personen var voksen eller barn og om eieren var rik eller fattig. Og de forteller at Danmark og danskene var i kontakt med resten av Europa fordi moten kom utenfra.

– Jeg så nylig et holocaust-minnesmerke i Budapest. Her hadde kunstneren støpt en stor haug med sko i bronse. Det var enormt sterkt. Sko symboliserer ganske enkelt mennesker, sier han.

Moten gir dårlige føtter

I takt med at mote preget skoene mer og mer, går det utover føttenes helsetilstand.

– Før 1600-tallet er det bare noen få spor at fotlidelser- og skavanker. Men det øker kraftig opp gjennom århundrene, sier Andersen.

Dette er tydelig i skoene som dukker opp av den københavnske undergrunnen.

– Vi betaler en høy pris for forfengeligheten. Det gjør livet surt for foten å arve sko som ikke passer. Høye hæler presser den fremste delen av foten helt ned i skotuppen, og vi ser spor i skoene etter hammertær, Hallux valgus og problemer med plattfot.  

Denne tendensen kjenner Rainer Atzbach igjen.

– Det er en merkelig utvikling, og den fortsetter faktisk i skoproduksjonen i mange hundre år, der sko produseres uten å ta hensyn til om de skal på høyre eller venstre fot, sier han.

– Først på 1800-tallet begynner folk igjen å lage sko som passer til hver av føttene. Inntil da kommer mote før komfort, og det ser vi jo fremdeles rester av i dagens skomote.