Forskere har undersøkt skjeletter fra middelalder-kirkegårder i Cambridge.
Forskere har undersøkt skjeletter fra middelalder-kirkegårder i Cambridge.

Kreft kan ha vært mer vanlig i middelalderen enn forskerne har trodd

9 til 14 prosent kan ha dødd med kreft, ifølge en liten studie.

Hvor vanlig var det å få kreft før industrialiseringen og før folk begynte å bruke tobakk?

Forskere har undersøkt levninger fra kirkegårder i Cambridge i England. Menneskene ble gravlagt mellom år 500 og 1500.

Forskerne så etter synlige tegn på kreft på overflaten av skjelettene. I tillegg brukte de for første gang CT-skanning til å se inn i knoklene.

Studien tyder på at kreft var omtrent ti ganger mer vanlig i middelalderen enn det som tidligere har vært kjent.

Sjeldent før i tiden?

I en studie fra 2010, fant forskere få tegn på kreft blant mumier fra oldtiden.

Kreft var «ekstremt sjeldent» før i tiden og er knyttet til et moderne levesett, mente forskerne. Denne fremstillingen møtte motstand fra andre fagfolk.

Hvis man kun ser etter synlige tegn på kreft på gamle skjeletter, kommer man fram til at under en prosent fikk kreft før i tiden, skriver forskerne i den nye studien.

Det står i sterk kontrast til i dag. En av tre nordmenn får kreft i løpet av livet, ifølge NHI.

I den nye studien har forskerne også sett inni knoklene og tatt hensyn til at ikke alle krefttilfeller sprer seg til skjelettet.

– De fleste kreftformer dannes i bløtvevsorganer. Dette er nedbrutt for lenge siden i levninger fra middelalderen, sier leder av studien, Piers Mitchell i en pressemelding.

– Bare noen krefttilfeller spres til bein, og av disse er bare noen få synlig på overflaten. Vi lette inni knoklene etter tegn på malignitet, sier Mitchell, som er forsker ved instituttet for arkeologi ved University of Cambridge.

CT-skanning avslørte kreft i skallen hos denne personen.
CT-skanning avslørte kreft i skallen hos denne personen.

3,5 prosent hadde kreft

Forskerne undersøkte 143 skjeletter fra seks kirkegårder i Cambridge. Få av skjelettene var intakte.

Forskerne inkluderte derfor kun skjeletter med intakt ryggsøyle, bekken og lårbein. Det har vist seg å være mest sannsynlig å finne kreft med spredning i disse knoklene, ifølge artikkelen.

Forskerne fant kreft-spredning i skjelettet hos fem individer. Det tilsvarer 3,5 prosent.

– Moderne forskning viser at svulster sprer seg til bein hos en tredjedel til halvparten av mennesker med bløtvevskreft, sier Mitchell.

– Vi kombinerte disse dataene med bevis på beinmetastaser fra vår studie for å estimere kreftforekomsten i middelalderens Storbritannia.

Videre tok de med i beregningen at 75 prosent av tilfeller med kreftspredning til bein oppdages på CT.

Ved å ta hensyn til dette beregnet forskerne at minimum 9 til 14 prosent av folk i middelalderens England hadde kreft når de døde.

Bildet viser kreft som har spredd seg til ryggraden, ifølge forskerne.
Bildet viser kreft som har spredd seg til ryggraden, ifølge forskerne.

Lite sammenlignet med i dag

Forskerne mener at kreft ikke var så uvanlig i middelalderen.

– Inntil nå har det vært antatt at de viktigste årsakene til dårlig helse hos middelalderens mennesker var smittsomme sykdommer som dysenteri og byllepest, sammen med underernæring og skader på grunn av ulykker eller krigføring, sier Jenna Dittmar, som også var med på studien.

– Vi må nå legge til kreft som en av de viktigste sykdomsklassene som rammet middelalderens mennesker, sier Dittmar.

Dersom forskernes estimat stemmer, var forekomsten likevel lav sammenlignet med i dag.

40 til 50 prosent av briter har kreft når de dør, ifølge en tidligere studie som forskerne viser til.

Det kan være flere årsaker til at kreft har blitt mer vanlig i dag. Levealderen har gått betydelig opp og flere rekker å utvikle kreft.

Tobakk kom ikke til Storbritannia før på 1500-tallet da koloniseringen av Amerika var i gang. Det er også mulig at virus som kan fremkalle kreft har blitt mer vanlig, eller at forurensning med kreftfremkallende stoffer har spilt en rolle.

Livsstil er av stor betydning for noen krefttyper, som føflekkreft og lungekreft.

Nødvendig med flere studier

En viktig svakhet ved studien er at forskerne har undersøkt få skjeletter. Dersom flere skjeletter fra flere plasser var inkludert, kunne resultatet blitt annerledes.

Andre sykdommer, eller skader som oppstår når skjelettet ligger i jorda, kan endre bein på en måte som ligner krefttilfeller. Forskerne skriver at de bare har tatt med de sikreste tilfellene.

– Vi trenger flere studier der en gjør CT-skanning av tilsynelatende normale skjeletter fra forskjellige regioner og tidsperioder for å se hvor vanlig kreft var i sivilisasjoner i fortiden, sier Mitchell.

Skjelettene kom fra tre landsbyer i nærheten av Cambridge og fra tre kirkegårder som lå i sentrum av byen i middelalderen.

Levninger fra noen av kirkegårdene var også bakgrunnen for en annen studie som ble publisert tidligere i år. Da undersøkte forskerne forekomsten av beinbrudd og skader blant middelalder-innbyggerne i Cambridge.

Referanse:

Piers D. Mitchell, m. fl.: «The prevalence of cancer in Britain before industrialization», Cancer, 4. mai 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS