To forskere fra University of Manchester har gått gjennom studier av hundrevis av mumier fra Egypt, Kina og Peru, og litteratur fra det gamle Egypt og Hellas.

De er blant verdens fremste eksperter innen biomedisinsk egyptologi.

Ett tilfelle av kreft hos en mumie er alt forskerduoen har funnet i gjennomgangen, som er publisert i Nature Reviews Cancer.

I tillegg finner de svært få referanser i tilgjengelig litteratur til slike sykdomsformer. De hevder dette dokumenterer at kreftsykdom var ekstremt sjeldent i oldtiden.

- Menneskeskapt

Etter den industrielle revolusjon på 1700-tallet har man sett en formidabel kreftøkning, påpeker forskerne.

- I industrialiserte samfunn er kreftsykdom den nest hyppigste dødssårsaken, etter hjerte- og karsykdommer.

- Men i oldtiden forekom altså kreft ekstremt sjelden, så det må være snakk om en sykdom menneskene selv har skapt, gjennom forurensning, og endringer i livsstil og kosthold, sier professor og førsteforfatter Rosalie David i en pressemelding.

Kollega Michale Zimmerman mener at man i ettertid burde sett mye dokumentasjon på kreft, i et oldtidssamfunn som stod uten noen former for kirurgi.

Vi blir jo bare eldre…

- At det faktisk er et fravær av ondartede svulster, må tolkes som en indikasjon på at de forekom svært sjelden i antikken. Dette antyder igjen at kreftframkallende faktorer er begrenset til samfunn påvirket av moderne industrialisering, sier Zimmerman.

Han er gjesteprofessor ved den engelske universitetet, og til daglig hjemmehørende ved Villanova University, USA.

At kreft i det store og hele skulle være menneskeskapt, som Rosalie David i praksis sier, strider mot mange kreftforskeres oppfatning.

Fakta om kreft fra Folkehelseinstituttet.

Er ikke forklaringen på mye kreft i vår tid bare det at levealderen etter hvert har steget kraftig - takket være faktorer som bedre levestandard og store medisinske og teknologiske framskritt?

Norsk professor: - Høres rart ut

- Forskerne bak Nature-studien ønsker å gi inntrykk av at det var veldig uvanlig med kreft før samfunn ble industrialisert. Det er jeg skeptisk til.

Det sier professor Ola Myklebost ved institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet på Oslo Universitetssykehus, til forskning.no.

- Jeg har ikke grunnlag for å si at resultatene deres er åpenbart feilaktige.

- Men for meg som jobber på celleplan med skader på kroppens arvestoff og svulster, høres det rett og slett rart ut at kreft nesten ikke skal ha forekommet i antikken, fortsetter Myklebost.

- Et klart mindretall av tilfellene

Professoren tegner et ganske annet bilde enn Manchester-forskerne:

- Jeg ville i stedet anslå at et klart at mindretall av de samlede krefttilfellene kan knyttes til industrialisering, forurensning og negative sider ved den moderne livsstil, med unntak kanskje av røyking og soling, sier Myklebost.

- Veldig mange forskere, meg selv inkludert, har det synet at kreft er en uatskillelig side ved livet, og at hvis vi ikke dør av andre årsaker, øker sjansen vesentlig for å dø av kreft.

Professoren minner om at det daglig oppstår mange mutasjoner i cellene i kroppen. Dette skjer helt naturlig, og det er snakk om titusenvis i hver celle.

- Mutasjonene repareres nesten alltid, men hvis ikke kan det gi opphav til kreft senere. Nettopp slike prosesser i kroppen tyder på at kreft ikke er veldig miljøavhengig i seg selv, skjønt kroppens evne til å reparere seg selv kan endres av en ytre påvirkning, sier Myklebost.

Gamle folks sykdommer

Manchester-forskerne David og Zimmerman viser på sin side til at antall krefttilfeller, og særlig barnekreft, har økt kraftig etter industrialiseringen av samfunn.

De mener dette er dokumentasjon på at økningen ikke bare kan forklares med at vi lever lenger.

Kritikere har samtidig anført at lav lavealder i antikken hindret utvikling av kreft. En annen innvendig har vært at svulster ikke lar seg bevare så godt i fossiler og mumifisert tilstand.

Machester-forskerne sier om levealder at ”selv om denne statistiske konstruksjonen er sann”, så fikk også mennesker i det gamle Egypt og Hellas aldersrelaterte sykdommer.

De har funnet aterosklerose (som gir åreforkalkning) og sykdommer som benskjørhet og Pagets sykdom, som gir nedsatt skjelettstyrke og vanligvis inntreffer etter fylte 50 år.

- Bevares bedre enn vanlig vev

Til påstanden om at svulstene rett og slett ikke har tålt tidens tann, og dermed ikke kan påvises, viser Zimmerman til eksperimentelle studier han selv har utført.

Disse forsøkene viser i praksis det motsatte, nemlig at svulster bevares bedre enn vanlig vev, ifølge pressemeldingen.

Det påpekes videre at undersøkelser med røntgendiagnostikk, som inkluderte mumier fra europeiske museer og Kairo Museum, heller ikke har lyktes med å påvise kreft.

Professor Ola Myklebost mener det ikke er spesielt merkelig at spor etter kreft er vanskelig å finne i en befolkning som i gjennomsnitt var mye yngre enn dagens:

- Dersom mennesker på den tiden i hovedsak døde av infeksjoner, så har man kanskje ikke greid å påvise svulster av den grunn.

- Det er vel også slik at innvollene fjernes ved mumifisering, og man vil vel ikke se særlig mye spor etter kreft i skjelett og muskler hos mennesker på rundt 40 år, selv om mange typer svulster kan bryte ned benvev og dermed gi spor, på samme måte som man kan se på grunn av tuberkulose, sier Myklebost.

Ikke imponert

Forskerduoen i Manchester har jobbet seg gjennom beskrivelser av sykdommer gjennom århundrenes løp. Ikke før på 1800-tallet dukket det opp beskrivelser av brystoperasjoner og andre kreftinngrep.

De første rapportene som spesifikt omtaler svulster har forskerne kun sett i litteraturen for de siste 200 årene.

Ola Myklebost vedgår at en publisert artikkel i Nature Reviews Cancer gir forskerne solid troverdighet i utgangspunktet. Men han lar seg ikke imponere:

- De viser til at hundrevis av mumier er undersøkt i studier, og de mener man ville sett svulster hvis de var der. Dette er jo en påstand. Fordi dette er en oversiktsartikkel legger de ikke frem solide grunnlagstall.

- Jeg skulle gjerne sett at de hadde tatt med hundrevis av moderne mennesker rundt 40 år, og undersøkt dem; i hvor mange tilfeller hadde man da sett svulster? Med et slikt oppsett hadde det virkelig begynt å ligne noe, mener Myklebost.

- Barn og unge ville vel likevel kunne dø av kreft, men det fremgår ikke hvor mange av mumiene som eventuelt er av unge mennesker, fortsetter han.

- Mumier med ny betydning

Mumier kan neppe løse kreftgåten, men de spiller etter hvert langt mer betydningsfulle roller enn som skumle og kuriøse skikkelser i Hollywood-produksjoner av ymse kvalitet.

Universitetslektor Pål Steiner ved Universitetet i Bergen mener mumiene har fått en ny betydning.

- Man kan vel trygt si at de er viktigere for forståelsen av det moderne samfunn enn vi hittil har trodd?

- Ja, særlig med hensyn til innsikt i hvorfor sykdommer er mer utbredt i dag enn tidligere.

- Hvis vi går bare 20-30 år tilbake, måtte man i større grad vende seg til medisinske tekster antikkens Hellas og Egypt for å finne svar, der de hadde lang ekspertise på anatomi og medisin, sier Steiner til forskning.no.

- Med nye metoder og samlinger av vevsprøver fra mumier, har forskerne fått helt andre muligheter til å studere mumienes genetikk, diett og forskjellige sykdommer de hadde; som tuberkulose, malaria og forskjellige parasittsykdommer.

- Slik kan forskerne sammenligne forekomsten i det gamle Egypt med i dag, forsetter han.

- Veldig interessant

Steiner er hjemmehørende ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Førsteinntrykket hans er at Nature-studien framstår som veldig interessant.

Mumier på norsk jord? Sjekk ut Bergen museum.

- Det er en gjennomgang av en veldig stor populasjon mumier. Jeg hadde nok forventet at forskerne skulle gå enda mer inn i statistiske analyser av mumiene som er undersøkt for kreft, men man har også valgt å legge ganske stor vekt på analyser av datidens tekster, og beskrivelser av kreft i disse, sier Steiner.

Han påpeker at studien er utført av to av verdens fremste eksperter innen biomedisinsk egyptologi og paleopatologi, som etter hvert er blitt en tverrfaglig disiplin, der man undersøker både sykdomshistorie og livsførsel i oldtidskulturer.

- Jeg ble overrasket over at forskerne fant så lite kreft i sin gjennomgang, det åpner jo for at kreft er en moderne sykdom. Men jeg har ikke den medisinske kompetanse til å vurdere denne siden av studien, sier Steiner.

Mumier i Bergen

Til daglig jobber han mest med egyptisk religion, og dermed en annen side av begravelsesprosessen enn den som knyttes til balsameringen.

Men Steiner har også vært med på undersøkelser av mumier, nærmere bestemt skanninger av de to egyptiske mumiene ved Bergen museum, en kvinne og en mann.

- Da vi skannet dem i 2009, så vi tegn til at kvinnen virket veldig gammel på noen måter, med typiske alderdomslidelser som beinskjørhet, mens hun på andre måter virket betydelig yngre.

- En av innvendingene mot gjenomgangen, er nettopp at kreft inntreffer oftere ved høy alder. Forskerne svarer med å antyde at den biologiske klokken i det gamle Egypt kan ha vært annerledes. Man døde kanskje yngre, men kan også ha blitt gammel raskere, sier Steiner.

- Da kan det også være slik at kreften rammet tidligere i antikken. Siden mange av mumiestudiene som gjennomgås er basert på krefttilstander i skjelettet, blant de sykdommene som slår ut i ganske ung alder, burde man ha klart å påvise kreften hos mumiene hvis den var der, legger han til.

Les mer:

Cancer: an old disease, a new disease or something in between? A. Rosalie David og Michael R. Zimmerman. Nature Reviews Cancer 10, 728-733 (October 2010) doi:10.1038/nrc2914.