Nye undersøkelser av sjeldne jordlag avslører en hittil ukjent periode med varme midt i den siste istiden.
PeterHyldgårdnyhetsredaktør, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her i leirskrenten ved Trelde har professor Bent Odgaard funnet en hittil ukjent mellomistid i Danmark. Lagene er 340.000 år gamle. (Foto: Bent Odgaard)
Lyspåvirkning avslører alderen
I tillegg til en grundig analyse av pollensammensetningen i avleiringene er prøvene også datert ved såkalt optisk stimulert luminositet, som analyserer strålingen samlet opp i sandkorn i jorden.
– Noen av de mineralene som ligger i jorden, samler opp stråling fra jordpartikler fordi de har en særlig gitterstruktur. Strålingsnivået blir nullstilt når mineralet blir utsatt for lys. Men når det ligger begravet, tar det opp strålingspartikler til det når et maksnivå, forteller Odgaard.
– Dateringen foretas ved at prøvene blir samlet i opp mørke og ført inn i laboratoriet, hvor de så blir stimulert med lys eller varme som frigir strålingen i mineralet. Ved å analysere den strålingen som kommer ut av mineralet, kan vi avgjøre hvor lenge det har ligget begravet.
En ny mellomistid er dukket opp av jorden på Jylland i Danmark. Det viser nye undersøkelser av mange tusen år med avleiringer av pollen i lagene i Trelde Klint, utført av Bent Odgaard, professor ved Aarhus universitet i Danmark.
– Hittil har vi bare kjent til tre mellomistider forut for vår nåværende varme periode. Men nå har vi oppdaget en ny. Den perioden lagene stammer fra, har ikke vært beskrevet i Norden før, forteller Odgaard.
Odgaard har, sammen med andre forskere, datert prøvene til å være omtrent 340 000 år gamle. Forskerne har trodd at det var kaldt på den tiden. Men den nye analysen viser nå at klimaet var varmere enn antatt – så varmt at det er snakk om en regulær mellomistid.
Funnet er publisert i tidsskriftet Boreas.
Sjeldne lag gjemte på hemmeligheter
Lagene i leirskrenten ved Trelde er svært sjeldne. Det er forklaringen på at forskerne først nå har oppdaget denne mellomistiden. Heller ikke i nabolandene til Danmark er forskerne kjent med avleiringer som med sikkerhet kan dateres til denne perioden. Og pollen blir bare bevart under ganske særlige forhold.
– Det pollenet som faller på landjorda, blir raskt brutt ned av mikroorganismer. Men noe pollen lander på overflaten av sjøer og synker langsomt til bunns, hvor det ikke er noe oksygen og derfor heller ikke noen mikroorganismer. Når gjørme avleires på bunnen, blir pollenkornene kapslet inn og bevart, forteller Bent Odgaard.
Feil datering
En annen årsak til at den varme perioden har vært ukjent, er feil datering av prøver.
– Vi har hele tiden visst at disse jordlagene stammet fra en mellomistid, men de har fått tildelt en feil alder. Det har bare vært utført noen få pollenanalyser, og de resultatene var usikre. Men vi har gjennomført en detaljert analyse som helt klart viser at dette ikke kan være en av de mellomistidene vi har kjent til, sier Odgaard.
Forskerne regner med at det har vært enda flere mellomistider, så puslespillet om det forhistoriske klimaet er ikke ferdig ennå.
