Nebra-skiven går for å være verdens eldste avbildning av himmelen, og har vært en arkeologisk sensasjon. Men kontrovers har aldri vært langt unna.(Foto: Dbachmann/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0))
Mystisk gjenstand er ikke verdens eldste himmeltegning likevel, ifølge forskere
Lenge har det vært antatt at det er verdens eldste avbildning av himmelen. Nå kommer to forskere med en brannfakkel som vekker harme: himmelskiven fra Nebra kan være 1000 år yngre enn tidligere trodd.
En 30 centimeter bred bronseplate vekker igjen sterke følelser.
Med sine hypnotiserende gulltegninger på irrgrønn bronsebakgrunn, holdes den for å være verdens eldste himmeltegning.
Det har hittil vært antatt at den ble den banket sammen for 3600 år siden, noe som ville gjort den 100 år eldre enn det eldste kartet over stjernene i et egyptisk gravkammer. Noen mener den til og med kan være 3800 år gammel.
Bronseplaten er kjent som himmelskiven fra Nebra, og har blitt en tysk nasjonalskatt. UNESCO har kalt den «blant de viktigste arkeologiske funnene» i hele det forrige århundre, og oppført den på sin verdensarvliste.
I våre dager er den stolt på utstilling i State Museum of Prehistory i Halle.
– Himmelskiven er den eldste, konkrete avbildningen av kosmiske fenomen. Det er et nøkkelfunn, sier arkeolog Jan-Heinrich Bunnefeld, som jobber ved museet, til LiveScience.
– Ikke bare for arkeologien, men også for astronomien og religionshistorien.
Men nå kommer to av hans tyske kollegaer med en splidvekkende brannfakkel: Tidligere forskning har bommet grovt – Nebra-skiven er yngre – mye yngre – enn antatt.
Brokete fortid
Mye med Nebra-skiven er mystisk. Angivelig skal den ha blitt spadd frem i 1999, nær byen Nebra i delstaten Sachsen-Anhalt, sentralt i Tyskland.
De som gjorde det sensasjonelle funnet ønsket ikke oppmerksomhet av enkel grunn – de var på ulovlig skattejakt. Sammen med platen skal de også ha funnet sverd, økser og smykker – alle fra bronsealderen.
Samlingen havnet på svartebørsen, hvor den flere ganger vekslet hender – til slutt for over én million tyske mark (5,5 millioner kroner med dagens verdi).
I 2002 ble samlingen oppdaget og beslaglagt av politiet, som igjen overleverte den til myndighetenes arkeologer. Skattejegerne dømmes i 2005 til fengsel.
Oppdagernes forklaring til politiet trekkes nå fram i studien som hovedårsaken til usikkerheten.
Brannfakkelen
Selv om det alltid har vært noe usikkerhet og kontrovers rundt gjenstanden, skaper den nye studien bølger i tyske forskermiljøer.
Nasjonalskatten kommer ikke fra Nebra, mener to tyske arkeologer.
Sannsynligvis er den heller ikke fra den (førkeltiske) bronsealderen, men den (keltiske) jernalderen – en gang for mellom 2800 og 2500 år siden. Hele 1000 år senere enn tidligere antatt.
– Et prinsipp plyndrere har, er å aldri fortelle sannheten om stedet du gravde ut. Det er interessant at ingen har funnet noe på Mittelberg verken før eller etter dette funnet.
Han håper at skattejegerne nå vil forklare hvor de faktisk fant himmelskiven.
– Jeg tror vår studie nå får litt fart på denne saken. Jeg håper det er første skritt mot å få informasjon om det opprinnelige funnstedet, sier han til LiveScience.
Oldtidspusling
Annonse
Forskere har tidligere avdekket hvordan skatten ble puslet sammen i tre omganger.
Først ble antageligvis månene montert, sammen med en stjernehop – muligens en avbildning av pleiadene.
Senere ble stjernebildet omkalfatret, og to buer festet langs skivekanten. Disse kan vise solens bevegelse når det er vinter- og sommersolverv.
Enda senere ble en bue festet nederst. Tolkningene varierer fra regnbue, til melkeveien, til en «solferje» som frakter solen gjennom dagen.
Kritikk
Museet som huser Nebra-skiven er – kanskje ikke uventet – skeptiske til den nye studien.
– Gebhard og Krause ser vekk fra viktige studier, og nevner kun de faktaene som er nyttige for å støtte teorien deres, sier delstatsarkeologen Alfred Reichenberger i en uttalelse.
– Teorien om en jernalderdatering er beviselig feil.
Blant det som trekkes frem, er:
Museet mener at kjemisk analyse av metallene gir en tidligere datering, og at jordprøver stemmer overens med funnstedet.